Store konsekvenser
Det første diplomet gikk til NRK Sørlandet og journalistene Kari Jeppestøl Arntzen, Christina Cantero, Heidi Ditlefsen, Jon Anders Møllen, Odd Isungset, Siv Kristin Sællmann og Per-Kåre Sandbakk.
Journalistene avdekket at svært mange pasienter var feiloperert i Flekkefjord.
- Konsekvensene av dette prosjektet er mange og store, sa juryleder Bernt Olufsen under utdelingen.
- Dette var vanvittig gøy. Det har vært store konsekvenser for de som ble ramma. Vi fikk satt en stopper for feilopererte pasienter ved sykehuset og det er liksom det som har drevet oss videre, sa NRK-journalist Kari Jeppestøl Arntzen da de fikk prisen.
Juryens begrunnelse:
«Å legge seg på operasjonsbordet på et sykehus er å gi fra seg kontrollen. Det er å være sårbar. Det er å gi sykehuset og kirurgen den aller største tilliten.
Enkelthistorier om feilopererte på sykehuset i Flekkefjord var publisert i lokalmedia, men ble alltid avvist av ledelsen ved sykehuset, gjerne med lokalpolitiske argumenter.
Da tok NRK Sørlandet tak i saken på ordentlig.
Et nitid og systematisk arbeid gjennom 2019 og 2020 har avdekket sannheten - og omfanget. Sterke enkeltskjebner kombinert med metodisk graving har vist lesere og seere, ikke bare i Agder, men over hele landet, at dette ikke dreier seg om lokalpolitikk. Det handler om vanlige sørlendingers liv og helse.
Prosjektet har møtt kraftig motstand underveis, og juryen bemerker spesielt at de lokale protestene - representert ved for eksempel lokalavisa, lokal-politikere og til og med politifolk i Flekkefjord - må ha vært svært krevende å stå i.
Konsekvensene av prosjektet er mange og store: Tilsynssaker og granskninger har påpekt lovbrudd. Statens Helsetilsyn har bedt politiet reise straffesak mot Sykehuset Sørlandet. Og ikke minst - 450 pasienter som er operert på Sykehuset Sørlandet vil nå få gjort nye medisinske vurderinger av sin sykehistorie.
- Like gøy hver gang
Det andre diplomet gikk til Aftenposten og journalistene Per Anders Johansen og Daniel Røed-Johansen for saken «SMS-ene som åpnet grensene».
Ifølge juryen har journalistene gjort et imponerende gravearbeid og dokumentert konsekvensene for samfunnet ved at utenlandske arbeidere fikk unntak fra reiserestriksjonene.
- Det er like gøy som første gang. Barnslig at man blir så glad. Det er mange gode saker. Det er jo bare litt flaks. Jeg har vært på Skup i 20 år og stort sett ment at juryen burde gå, sier Per Anders Johansen spøkefullt til Journalisten.
- Vi er litt slitne. Det har vært et hardt arbeid. Mange føler nok det i pandemien. Pandemien har vært årtusenets store sak. Det er et veldig polarisert klima, mange er sinna og det er mye som står på spill, sier Johansen.
- Det er den vanskeligste saken jeg har jobbet med. Vi har jobbet fortløpende med nyheter og samtidig prøvd å grave, forteller han.
- Pandemien har vært så voldsom med tiltak og inngripener vi ikke har sett siden krigen. Det har vært nye bevegelser fra uke til uke. Å ta seg tid til å grave har vært et privilegium, sier han - og avslutter:
- Nå kunne jeg egentlig tenke meg å bli korrespondent på Grønland.
Juryens begrunnelse:
«Å drive undersøkende journalistikk under en pandemi med svært inngripende tiltak handler om å dokumentere konsekvensene av Regjeringens politikk. Det er samfunnskritisk og uhyre viktig.
Men det har også vært svært krevende, blant annet å få innsyn i beslutningsprosessene. Hemmelighold, sein og manglende journalføring er noen av hindringene journalistene møtte i arbeidet med denne saken. Journalistene har gjort et imponerende gravearbeid, samtidig som de har drevet dag-til-dag nyhetsarbeid om koronapandemien.
Aftenpostens journalister har brukt innsynskrav, klagesaker, innhenting av data og dokumentanalyse til å samle mest mulig informasjon. De har sendt over 2000 innsynskrav, og i om lag 280 saker fikk de avslag. De har systematisk bedt om underlagsmateriale fra tabeller og grafer, for å kunne gjøre egne analyser. Slik kunne de forstå dataene på nye måter og koble dem til andre datasett.
Journalistene avdekket de politiske prosessene forut for at regjeringen ga noen av Norges rikeste bedrifter unntak fra karantenereglene for utenlandske arbeidstagere. Saksbehandling via SMS avslørte bånd mellom lobbyister og beslutningstagere, og avdekket at koronaforskriften ble endret til tross for advarsler fra fagfolk, og med lynrask saksbehandling. Importsmitte var en av årsakene til høyt smittetrykk og at Norge igjen måtte stenge ned.»
Løftet de sårbare
Skup-diplom fikk også VGs Mona Grivi Norman og Ronny Berg for «Da Norge stengte ned».
Grivi Norman sier til Journalisten at diplomet overrasket begge journalistene.
- Det er jo fantastisk gøy å bli premiert på Skup og det henger høyt. Jeg er stolt av at vi, midt oppe i den mest hektiske perioden vi har hatt som journalister, og der vi jobbet fulltid med pandemi, faktisk klarte å stille noen spørsmål vi måtte finne svar på, sier Grivi Normann.
- Vi fant en vei til svar på hvilke konsekvenser pandemien har hatt for de mest sårbare gruppene i samfunnet. Det har vært veldig interessant og veldig givende å jobbe med dette, sier hun.
Juryens begrunnelse:
«Når et helt land blir satt i en form for unntakstilstand over natta, blir noen hardere rammet enn andre. Hva skjer med de sårbare ungdommene når helsesykepleieren blir satt til å jobbe med smittesporing? Hvordan oppleves det for en psykisk utviklingshemmet at familien får besøksforbud? Hvor går den rusavhengige når klinikken lukker døra på dagen? Hvem ser omsorgssvikten når skolen og barnehagen er stengt?
Gjennom 700 separate innsynsbegjæringer og bygging av omfattende datasett satte to journalister seg fore å finne svarene som myndighetene ikke hadde. Og å gjøre jobben som ikke ble gjort.
Synsing om hvem som ble hardest rammet av de inngripende koronatiltakene ble erstattet av tall, fakta og rystende historier om de menneskelige konsekvensene.
Journalistenes grundige gransking dokumenterer at det var nettopp de mest sårbare gruppene som ble de største taperne da Norge stengte ned.
I iveren etter å begrense smitten, satte stat, fylke og kommuner lover til side, droppet tilsyn og strupet rettssikkerheten.
VGs avslørende arbeid har ført til varige endringer på nasjonalt nivå, og diplomvinnerne har til fulle oppfylt samfunnsoppdraget i Vær Varsom-plakaten.»
Juryleder Bernt Olufsen sto for utdelingen. Juryen har ellers bestått av:
Vibeke Haug (NRK), Kristine Holmelid (SUJO), Niklas Lysvåg (TV 2), Janne Birgitte Prestvold (Fædrelandsvennen), Geir Terje Ruud (NTB) og Sun Heidi Sæbø (Morgenbladet).
Image-text:
NRK Sørlandet fikk Skup-diplom for «De feilopererte». I front Kari Jeppestøl Arntzen.
Skjermdump
