Fagpressenytt

Noe over tredve mennesker var samlet i Samfunnshuset i Tønsberg for å høre Kristian Horn, Human-Etisk Forbunds formann, snakke om menneskets forhold til moral og etikk med utgangspunkt i forstand og fornuft som ikke var forankret i religiøse vrangforestillinger.

Men, hensikten med møtet var først og fremst å samle likesinnede mennesker for å stifte den første lokalforening av Forbundet utenfor Oslo.

Mandag 18. oktober 1965 ble dette første møtet annonsert under overskriften Vi starter Human-Etisk Forening. En av de som møtte opp i Samfunnshuset kunne ikke uten videre omtales som likesinnet, selv om han selv hevdet dette hardnakket. Byens katolske pater Kielland-Bergwitz hadde møtt opp til alles forbauselse og ville gjerne melde seg inn i foreningen, han så fram til å diskutere humanetikk med sin bakgrunn som entusiastisk tilhenger av Thomas af Aquinas tanker.

Jeg var imidlertid ikke overrasket. I over et år hadde jeg hver eneste onsdag kveld møtt pateren for å spille sjakk i presteboligen i den katolske kirken og jeg ble i den sammenheng utsatt for et intensivkurs i oldtidens filosofi og tanker som var en sann lykke for en vitebegjærlig 15-åring. Diskusjonen foregikk forøvrig over et glass vin, vel å merke bare ett glass til meg.

Den eksentriske pateren hadde kommet til Tønsberg fra Amerika og kjørte rundt i byen i stor amerikaner med helgenfigurer på dashbordet. Vi var begge aktive sjakkspillere i Tønsberg Schackklub. Hans ferdigheter i sjakk var imidlertid betydelig svakere enn kunnskapene i filosofi, derfor denne praktiske løsningen til gjensidig glede og nytte. Det er ingen tvil om at han var den viktigste bidragsyteren til at jeg ble humanetiker, selv om det ikke var hans hensikt.

Vi som sto bak møtet den 18. oktober 1965 var fornøyd. Møtet var en suksess, men vi var ikke helt klare til å formelt etablere det første fylkeslaget i landet. Det ble satt ned et arbeidsutvalg, men na