Fri tanke
25.01.2021
- Som sykehushumanist ble jeg brukt i like stor grad som prestene.
Opp gjennom årene har det hendt at representanter fra Human-Etisk Forbund er blitt tilkalt til sykesenger - av medlemmer, eller andre som identifiserer seg med forbundets verdier, som har hatt behov for noen å snakke med. Det har vært i forbindelse med alvorlig sykdom, men også mennesker som har ligget på dødsleiet. Det er ikke til å stikke under stol at de humanister som har tatt imot henvendelsene har hatt veldig varierende kompetanse på slike eksistensielle samtaler - noen har rett og slett bare blitt kastet ut i det uten forberedelser. Men disse henvendelsene og behovene førte i sin tid til et ønske om å etablere alternative tilbud til sykehusprestene. Mange steder i landet ble det fra slutten av 1990-tallet tatt initiativ overfor sykehusene, og frivillige samtalepersoner fra HEF er blitt kurset for å være tilgjengelige når noen ønsker samtale, men det har vært få faste avtaler mellom sykehus og HEF. En tilkallingsordning med kursete frivillige fra 12 trosog livssynssamfunn ble etablert i samarbeid mellom Oslo Universitetssykehus og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn i 2012. Målet var å dekke opp behovene fra en mer mangfoldig pasientgruppe. Ordningen er fortsatt pågående, men tilkallingene til den humanistiske samtalepartneren er sporadiske og få.
Betyr det at ikke-religiøse ikke har behov for eksistensielle samtaler eller at de som har det er fornøyd med sykehuspresten?
Et vikariat i sykehusprestetjenesten ved St. Olavs Hospital i Trondheim forteller en annen historie. I 2015 ble Cathrine Bang Hellum - med bakgrunn som sykepleier og utdannet innen pedagogisk rådgivningsvitenskap - ansatt som ikke-religiøs samtalepartner ved sykehuset da en av prestene skulle ut i permisjon. Bakgrunnen for denne prøveordningen var prestenes erfaring med at en del pasienter takket nei til eller i utgangspunktet ikke ønsket et religiøst forankret tilbud, men likevel ønsket seg et samtaletilbud.
Da Hellum begynte var det knyttet spenning til om hun ville bli brukt og av hvem.
- Det ble ganske tidlig klart at det fantes et behov blant pasientene.
Etter hvert som tilbudet ble kjent, kom hun raskt opp i samme antall samtaler som kollegene. Og statistikken fra det siste året viser at hele 80 prosent av Hellums samtaler var med pasienter som var uttalte på at de tok kontakt eller opprettholdt kontakt fordi hun var sykehushumanist.
- Jeg ble brukt i like stor grad som prestene, og ikke bare gjennom vaktordningen, men også til pasienter som eksplisitt ønsket samtaler med sykehushumanist.
Opprinnelig var stil
Gå til medietBetyr det at ikke-religiøse ikke har behov for eksistensielle samtaler eller at de som har det er fornøyd med sykehuspresten?
Et vikariat i sykehusprestetjenesten ved St. Olavs Hospital i Trondheim forteller en annen historie. I 2015 ble Cathrine Bang Hellum - med bakgrunn som sykepleier og utdannet innen pedagogisk rådgivningsvitenskap - ansatt som ikke-religiøs samtalepartner ved sykehuset da en av prestene skulle ut i permisjon. Bakgrunnen for denne prøveordningen var prestenes erfaring med at en del pasienter takket nei til eller i utgangspunktet ikke ønsket et religiøst forankret tilbud, men likevel ønsket seg et samtaletilbud.
Da Hellum begynte var det knyttet spenning til om hun ville bli brukt og av hvem.
- Det ble ganske tidlig klart at det fantes et behov blant pasientene.
Etter hvert som tilbudet ble kjent, kom hun raskt opp i samme antall samtaler som kollegene. Og statistikken fra det siste året viser at hele 80 prosent av Hellums samtaler var med pasienter som var uttalte på at de tok kontakt eller opprettholdt kontakt fordi hun var sykehushumanist.
- Jeg ble brukt i like stor grad som prestene, og ikke bare gjennom vaktordningen, men også til pasienter som eksplisitt ønsket samtaler med sykehushumanist.
Opprinnelig var stil


































































































