Norsk Skogbruk
08.12.2020
Industridød, eksport og klimaspørsmål har preget skogbruket de siste ti årene - de neste ti spås det at kampen om skogressursene i ordets vide forstand, vil hardne til.
Norsk Skogbruk har spurt et utvalg personer tilknyttet vår næring hvilke hendelser som har hatt størst betydning for skog- og trenæringen de siste ti årene, og hvordan de ser for seg tiden fram til 2030. Dette spurte vi om:
Hvilke hendelser har fått mest innvirkning på skog- og trenæringa de siste ti årene, og gjort den til det vi ser den er nå i 2020? Hvorfor og hvordan? Hva vil prege næringa det neste tiåret? Hvordan og hvorfor? (Hvilke trender ser du i emninga nå som vil få betydning fremover?) Hva gjør du de neste ti årene? Hvor er du i 2030?
Blant de viktigste hendelsene det siste tiåret er at vi har startet og gjennomført arbeidet med en FSC-standard. Det har vært harde, men konstruktive forhandlinger og samtaler. Nå er det bra at vi har kommet i mål og har to sertifiseringssystemer som kan utfylle hverandre og dekke flere behov i verdikjeden. Dialogen det har skapt mellom miljøsiden og skognæringa er også positiv i seg selv.
Den andre viktige hendelsen er at skogvernet har økt. Først og fremst som et miljøtiltak, men jeg tror også det er bra for næringas omdømme at verneandelen har økt.
På den negative siden har vi opplevd økt og mer intensiv hogstaktivitet, med blant annet mer markberedning, gjødsling og store hogstfelt, også der miljøverdier har gått tapt.
Kravene til naturhensyn vil styrkes fremover. Folk er i ferd med å våkne og ser at naturkrisen rundt tapet av det biologiske mangfoldet er like viktig om klimakrisen. Det skjer i alle sektorer og skognæringa vil berøres som en av de store påvirkerne på det biologiske mangfoldet i Norge. Nye krav vil gjøre det viktig for skognæringa å være i forkant og ta gode naturhensyn.
Det vil også bli flere miljøkrav fra kompetente passive skogeiere som blir stadig mer opptatte av eiendommene sine. Det kan være spørsmål om flerbrukshensyn, lukka hogster og skogens verdi i landskapsbildet, heller enn penger og lønnsomhet.
Det tredje jeg tror kommer til å skje dette tiåret er omfattende restaurering av skogøkosystemer og natur som er ødelagt. Vi går nå inn i FNs tiår for restaurering av alle økosystemer. Med det vil vi få en klarere forståelse av hva et forringet skogøkosystem er, for eksempel en monokultur med lite biologisk mangfold. Skogrestaurering vil legge grunnlag for å etablere mer Det viktigste som skjedde siste tiåret er: At utviklingen i Norske Skog som kulminerte i at de måtte melde pass i 2017.
At skogen har fått større betydning i klimasammenheng og gjennom Parisavtalen.
Tømmerimport har snudd til eksport Norske Skog var en industrimotor som stimulerte hele næringen. Nå ser vi et defensivt Norske Skog med finansielle eiere som opptrer kortsiktig. Det får konsekvenser for en hel næring. Det hjelper ikke med aktiv skogproduksjon, hvis du ikke har en fleraldret skogbruk, der vi får mer variasjon og samtidig kan høste ganske mye og få en god økonomi ut av skogbruket. Og det trenger vi, selv om vi nok vil ha intensivt dreven skog også i Norge i overskuelig fremtid.
De neste ti årene håper jeg å få være med å bidra til de trendene jeg ser er på vei, blant annet gjennom bedre dialog. Jeg vil fortsette å være en kritisk venn av skognæringa. Jeg tror vi trenger det alle sammen - også næringa. Krevende «kunder» sies å virke skjerpende - til det bedre.
lokal avtaker. Beslutningen som i sin tid ble tatt i Norske Skog har ført til kollektiv katastrofe. Det har vi sett det siste tiåret.
Tømmerprisene må opp. Vi kan ikke ha de samme prisene som våren 1986 (som var året Due hadde sin første drift på gården, med en tømmerpris på 450-500 kr/m3 - red anm.). Og da må industrien lage produkter som betales bedre enn i dag. For skal det gå an å bruke råstoffet fra skogen må verdikjeden være lønnsom. Både skogeier, entreprenør og transportør må ha gevinst. Nå kommer kulturskogen fra etterkrigstiden for fullt. Vi har investert, planta, rydda og gjødsla. Det skal betale seg. Da må vi ha en industri som kan bruke tømmeret.
Fordelen er at skogen står der den står. Det fremmer lokal bruk og verdiskapning. Men vi står overfor en nasjonal utfordring med å gå fra en defensiv til en offensiv holdning på skog. Og det vil nok skje ting vi ikke har tenkt på
Gå til mediet Hvilke hendelser har fått mest innvirkning på skog- og trenæringa de siste ti årene, og gjort den til det vi ser den er nå i 2020? Hvorfor og hvordan? Hva vil prege næringa det neste tiåret? Hvordan og hvorfor? (Hvilke trender ser du i emninga nå som vil få betydning fremover?) Hva gjør du de neste ti årene? Hvor er du i 2030?
Blant de viktigste hendelsene det siste tiåret er at vi har startet og gjennomført arbeidet med en FSC-standard. Det har vært harde, men konstruktive forhandlinger og samtaler. Nå er det bra at vi har kommet i mål og har to sertifiseringssystemer som kan utfylle hverandre og dekke flere behov i verdikjeden. Dialogen det har skapt mellom miljøsiden og skognæringa er også positiv i seg selv.
Den andre viktige hendelsen er at skogvernet har økt. Først og fremst som et miljøtiltak, men jeg tror også det er bra for næringas omdømme at verneandelen har økt.
På den negative siden har vi opplevd økt og mer intensiv hogstaktivitet, med blant annet mer markberedning, gjødsling og store hogstfelt, også der miljøverdier har gått tapt.
Kravene til naturhensyn vil styrkes fremover. Folk er i ferd med å våkne og ser at naturkrisen rundt tapet av det biologiske mangfoldet er like viktig om klimakrisen. Det skjer i alle sektorer og skognæringa vil berøres som en av de store påvirkerne på det biologiske mangfoldet i Norge. Nye krav vil gjøre det viktig for skognæringa å være i forkant og ta gode naturhensyn.
Det vil også bli flere miljøkrav fra kompetente passive skogeiere som blir stadig mer opptatte av eiendommene sine. Det kan være spørsmål om flerbrukshensyn, lukka hogster og skogens verdi i landskapsbildet, heller enn penger og lønnsomhet.
Det tredje jeg tror kommer til å skje dette tiåret er omfattende restaurering av skogøkosystemer og natur som er ødelagt. Vi går nå inn i FNs tiår for restaurering av alle økosystemer. Med det vil vi få en klarere forståelse av hva et forringet skogøkosystem er, for eksempel en monokultur med lite biologisk mangfold. Skogrestaurering vil legge grunnlag for å etablere mer Det viktigste som skjedde siste tiåret er: At utviklingen i Norske Skog som kulminerte i at de måtte melde pass i 2017.
At skogen har fått større betydning i klimasammenheng og gjennom Parisavtalen.
Tømmerimport har snudd til eksport Norske Skog var en industrimotor som stimulerte hele næringen. Nå ser vi et defensivt Norske Skog med finansielle eiere som opptrer kortsiktig. Det får konsekvenser for en hel næring. Det hjelper ikke med aktiv skogproduksjon, hvis du ikke har en fleraldret skogbruk, der vi får mer variasjon og samtidig kan høste ganske mye og få en god økonomi ut av skogbruket. Og det trenger vi, selv om vi nok vil ha intensivt dreven skog også i Norge i overskuelig fremtid.
De neste ti årene håper jeg å få være med å bidra til de trendene jeg ser er på vei, blant annet gjennom bedre dialog. Jeg vil fortsette å være en kritisk venn av skognæringa. Jeg tror vi trenger det alle sammen - også næringa. Krevende «kunder» sies å virke skjerpende - til det bedre.
lokal avtaker. Beslutningen som i sin tid ble tatt i Norske Skog har ført til kollektiv katastrofe. Det har vi sett det siste tiåret.
Tømmerprisene må opp. Vi kan ikke ha de samme prisene som våren 1986 (som var året Due hadde sin første drift på gården, med en tømmerpris på 450-500 kr/m3 - red anm.). Og da må industrien lage produkter som betales bedre enn i dag. For skal det gå an å bruke råstoffet fra skogen må verdikjeden være lønnsom. Både skogeier, entreprenør og transportør må ha gevinst. Nå kommer kulturskogen fra etterkrigstiden for fullt. Vi har investert, planta, rydda og gjødsla. Det skal betale seg. Da må vi ha en industri som kan bruke tømmeret.
Fordelen er at skogen står der den står. Det fremmer lokal bruk og verdiskapning. Men vi står overfor en nasjonal utfordring med å gå fra en defensiv til en offensiv holdning på skog. Og det vil nok skje ting vi ikke har tenkt på
