- Forskere og forskningsinstitusjoner har et klart ansvar for å ivareta forskningsetiske normer. Dette er et etisk ansvar, knyttet til de roller og funksjoner dere har. Men med forskningsetikkloven fra 2017 ble det også et juridisk ansvar. Som ledere har dere et særskilt ansvar for å ivareta forskningsetikken, sa direktør i De nasjonale forskningsetiske komiteene Helene Ingierd under fredagens Lederforum for forskningsetikk.
Hun hadde invitert institusjonsledere til å snakke særlig om to spørsmål:
Hvordan kan ledere bidra til å fremme forskningsintegritet, - eller bredere- forskningsetikk?
Hvordan håndteres forskningsetiske saker?
- Jeg tror det er et stort potensial for erfaringsutveksling og til å lære av hverandre, påpekte Ingierd.
Lederforum for forskningsetikk ble startet i 2018 og skal være en møteplass for ledere i forskningssektoren. Fredag var en rekke ledere invitert til å fortelle om eget arbeid, i tillegg la professor Johs Hjellbrekke (UiB) frem nye funn fra RINO-undersøkelsen som viser en sammenheng mellom arbeidsmiljø og forekomst av diskutable forskningspraksiser.
Riksrevisjonen følger opp
UiB-rektor Dag Rune Olsen fortalte at Riksrevisjonen har forskningsetikkloven på agendaen under sin etterlevelsesrevisjon hos institusjonene. Olsen påpekte at de både må ha systemer for oppfølging av forskningsetiske spørsmål, og de må bygge kultur.
- Er det tilstrekkelig at vi har et system som avdekker fusk når det har skjedd? Nei, vi som institusjoner må også arbeide for en forskningskultur som forhindrer at det skjer.
Han trakk frem oppdraget til UiBs redelighetsutvalg som eksempel. Utvalget skal avdekke brudd på god skikk, men det skal også jobbe forebyggende, blant annet gjennom etikkfrokoster der aktuelle temaer settes på dagsorden.
- Det handler om å bygge en forskningskultur som fremmer forskningsetiske normer og integritet, sa Olsen.
Samarbeid viktigst
Direktør Tanja Storsul ved Institutt for samfunnsforskning trakk frem samarbeid som deres viktigste forskningsetiske tiltak.
- Nesten alltid jobber forskerne våre sammen med hverandre og andre. Sjelden har vi prosjekter der forskere jobber alene. Det gir et godt grunnlag for deling av dilemmaer og løsninger. Vi har også samarbeid i forskningsgrupper som møtes jevnlig og diskuterer faglige og metodiske spørsmål. Det gir et arbeidsmiljø basert på trygghet og tillit, og dette tror jeg er det aller, aller viktigste vi gjør.
For instituttet er forskningsetikk også jevnlig tema for felles faglige samlinger. Ettersom de er en privat stiftelse og hovedsakelig finansieres gjennom prosjekter, opplever de også forskningsetiske dilemmaer knyttet til kontrakter, fortalte Storsul.
- Vi har noen klare grenser. Noen typer prosjekter tar vi ikke. Vi jobber bare på prosjekter der vi kan publisere resultatene uavhengig hva oppdragsgiver måtte mene. Dette er særlig viktig fordi vi jobber med forskning som brukes i politikkutforming. Vi kan ikke holde noe hemmelig. Og det er min jobb som direktør å ta opp dette.
Ved mistanke om uredelighet trakk Storsul frem forutsigbare rutiner som særlig viktig.
