NTL-magasinet
18.11.2020
I dag er virussykdommen polio nesten utryddet, men mange bærer skadene med seg. Eyvind Kvaale (78) sine skader er både fysiske og psykiske.
- Jeg ble smittet i barnehagen på Lilleaker i Oslo i 1944. Da var jeg to år. Foreldrene mine skjønte nok ikke hva det var. De tok meg med til Bærum sykehus, som videresendte meg til et sykehus i Sverige, sier Eyvind Kvaale (78).
NTLeren er pensjonert fra jobben som sjefarkitekt i Husbanken og bor på Kolsås i Bærum.
Fikk ikke se foreldrene på to år
En halt fot og en stokk er de synlige tegnene på polioskadene. Men behandlingen han fikk under krigen, har også satt andre spor, som ikke er like synlige.
Gjennom Røde Kors sitt hjelpeprogram ble rundt 350 norske barn med polio sendt til forskjellige steder i Sverige. Eyvind havnet på et såkalt lasarett i byen Lund i Skåne.
Det skulle ta to år før han fikk se foreldrene igjen.
- Jeg husker ingenting av det oppholdet. Årene fra to til fire er veldig viktige for et barn, og man vil
Les opprinnelig artikkelNTLeren er pensjonert fra jobben som sjefarkitekt i Husbanken og bor på Kolsås i Bærum.
Fikk ikke se foreldrene på to år
En halt fot og en stokk er de synlige tegnene på polioskadene. Men behandlingen han fikk under krigen, har også satt andre spor, som ikke er like synlige.
Gjennom Røde Kors sitt hjelpeprogram ble rundt 350 norske barn med polio sendt til forskjellige steder i Sverige. Eyvind havnet på et såkalt lasarett i byen Lund i Skåne.
Det skulle ta to år før han fikk se foreldrene igjen.
- Jeg husker ingenting av det oppholdet. Årene fra to til fire er veldig viktige for et barn, og man vil