Diabetes
08.09.2020
Boken «Håndbok i klinisk helsepsykologi» tar blant annet for seg god helsekommunikasjon, atferdsendring, selvregulering og mestring av plager og belastninger ved sykdom.
Boken er skrevet for behandlere, men jeg vil her forsøke å oppsummere perspektivet som gis generelt om selvregulering ved somatisk (kroppslig) sykdom, men også spesifikt på diabetes.
KLINISK HELSEPSYKOLOGI
I boken er det sentralt at man ikke snakker om de syke og de friske. Store grupper av befolkningen har en kronisk somatisk sykdom. Behandling og oppfølging av disse gruppene er en av de store oppgavene til helsevesenet.
Helse har tidligere vært definert som en tilstand av fullkomment velbefinnende psykisk og fysisk, ikke bare fravær av sykdom og svakhet. Per Fugelli kalte helse tilpasning og snakket om at god helse ikke er et spørsmål om sykdom eller ikke, men om muligheten til ikke å tenke på kroppslige plager hele tiden, til å gi tankene rom for annet enn sykdom.
Et helt sentralt utgangspunkt i boken er «det biopsykososiale perspektivet». Det handler om at både utviklingen og forløpet av en sykdom skjer i samspill mellom biologiske, psykologiske og sosiale faktorer. Ved diabetes er det mye forskning og kunnskap om hva som er gunstig å gjøre, og man vet mye om konsekvenser av ikke å følge anbefalte behandlingsmål. Å yte hjelp til å etterleve anbefalte råd er den største utfordringen helsepersonell står overfor i sitt arbeid med mennesker som har diabetes. Og for mennesker med diabetes er det en stor utfordring å finne balansen mellom det å etterleve anbefalinger slik at de får færrest mulig plager og belastninger av sykdom på den ene siden, og det også å ha et godt og meningsfylt liv på den andre siden.
For noen er denne balansen lett å finne. For andr
Gå til medietKLINISK HELSEPSYKOLOGI
I boken er det sentralt at man ikke snakker om de syke og de friske. Store grupper av befolkningen har en kronisk somatisk sykdom. Behandling og oppfølging av disse gruppene er en av de store oppgavene til helsevesenet.
Helse har tidligere vært definert som en tilstand av fullkomment velbefinnende psykisk og fysisk, ikke bare fravær av sykdom og svakhet. Per Fugelli kalte helse tilpasning og snakket om at god helse ikke er et spørsmål om sykdom eller ikke, men om muligheten til ikke å tenke på kroppslige plager hele tiden, til å gi tankene rom for annet enn sykdom.
Et helt sentralt utgangspunkt i boken er «det biopsykososiale perspektivet». Det handler om at både utviklingen og forløpet av en sykdom skjer i samspill mellom biologiske, psykologiske og sosiale faktorer. Ved diabetes er det mye forskning og kunnskap om hva som er gunstig å gjøre, og man vet mye om konsekvenser av ikke å følge anbefalte behandlingsmål. Å yte hjelp til å etterleve anbefalte råd er den største utfordringen helsepersonell står overfor i sitt arbeid med mennesker som har diabetes. Og for mennesker med diabetes er det en stor utfordring å finne balansen mellom det å etterleve anbefalinger slik at de får færrest mulig plager og belastninger av sykdom på den ene siden, og det også å ha et godt og meningsfylt liv på den andre siden.
For noen er denne balansen lett å finne. For andr
