NNN-arbeideren
26.06.2020
Anne-Sol Simensen fører en gammel arbeidertradisjon videre.
Anne-Sol Simensen viser meg inn i Borregårds Kolonihager i Sarpsborg. Hyttene ser ut som små idylliske lekestuer med velstelte hageflekker på hvert et hjørne. Det er fortsatt kaldt i været, men mange av kolonistene er godt i gang med våronna.
Simensen flyttet fra Oslo og til Sarpsborg i 2012. I hovedstaden hadde den nå pensjonerte sosialkonsulenten fra bydel Nordre Aker en egen parsell, eller hageflekk, på 50 kvadratmeter uten hytte på Årvoll gård. Her dyrket hun grønnsaker og satte pris på jord under neglene. Da Simensen flyttet til leilighet i Sarpsborg, begynte hendene hennes å lengte etter jord igjen. I 2018 gikk kolonihyttedrømmen i oppfyllelse. Da overtok hun en hytte på 11 kvadratmeter med en tilhørende jordflekk.
- Kolonihagen drar meg ut av døra hjemme. Det er fantastisk å se vekstene spire og gro. Det gir meg energi og glede, sier kolonisten.
Holder tradisjon ved like
Anne-Sol Simensen holder kolonihagetradisjonen ved like. Den ble startet av familier fra arbeiderklassen i Norge for over hundre år siden.
Simensen dyrker nyttevekster som poteter, jordbær, jordskokk og artisjokk. Hun forteller at noe av det hun setter mest pris på med livet i kolonihagen, er det sosiale.
- Vi har en fast plass der noen av oss møtes og drikker kaffe. Vi gir hverandre tips og råd om dyrkingen. Jeg har ikke noen lagringsplass hjemme. Det meste blir spist opp, eller så gir jeg bort til venner og kjente, forteller hun.
Mislykket forsøk
Ideen om kolonihager i Norge kom seilende fra kontinentet, førs
Les opprinnelig artikkelSimensen flyttet fra Oslo og til Sarpsborg i 2012. I hovedstaden hadde den nå pensjonerte sosialkonsulenten fra bydel Nordre Aker en egen parsell, eller hageflekk, på 50 kvadratmeter uten hytte på Årvoll gård. Her dyrket hun grønnsaker og satte pris på jord under neglene. Da Simensen flyttet til leilighet i Sarpsborg, begynte hendene hennes å lengte etter jord igjen. I 2018 gikk kolonihyttedrømmen i oppfyllelse. Da overtok hun en hytte på 11 kvadratmeter med en tilhørende jordflekk.
- Kolonihagen drar meg ut av døra hjemme. Det er fantastisk å se vekstene spire og gro. Det gir meg energi og glede, sier kolonisten.
Holder tradisjon ved like
Anne-Sol Simensen holder kolonihagetradisjonen ved like. Den ble startet av familier fra arbeiderklassen i Norge for over hundre år siden.
Simensen dyrker nyttevekster som poteter, jordbær, jordskokk og artisjokk. Hun forteller at noe av det hun setter mest pris på med livet i kolonihagen, er det sosiale.
- Vi har en fast plass der noen av oss møtes og drikker kaffe. Vi gir hverandre tips og råd om dyrkingen. Jeg har ikke noen lagringsplass hjemme. Det meste blir spist opp, eller så gir jeg bort til venner og kjente, forteller hun.
Mislykket forsøk
Ideen om kolonihager i Norge kom seilende fra kontinentet, førs
