Fagpressenytt

Mest anvendte probiotika er fermenterte melkeprodukter, mest kjente probiotiske bakterier er laktobaciller, og hyppigste bruksområde er magetarmproblematikk. Mange forskere hevder at regelmessig tilførsel av probiotika også kan ha en hemmende effekt på kariesutvikling og periodontal patologi ved at tilførte bakterier konkurrerer med patogener både med hensyn til adhesjon, næringsstoffer og vekstfaktorer. Det hevdes også at slik mikrobiell påvirkning kan øke vertens immunrespons og minke patogenstimulert inflammasjon. Dyreeksperimentelle og klinisk eksperimentelle data synes å bekrefte slike effekter, men de kliniske undersøkelsene er av kort varighet med begrenset deltakerantall og viser ofte beskjedne forskjeller mellom probiotikagrupper og kontrollgrupper. Forskningsrapporter og oversikter fra de senere årene tyder imidlertid på at interessen for denne problemstillingen er stor, selv om det er vanskelig av etiske og praktiske grunner å få gjennomført mer omfattende kliniske undersøkelser. Dentale probiotika kan muligens være et supplement til vel etablerte profylaktiske tiltak, men foreløpig er det ikke grunnlag for å anbefale dette overfor tannpasienter.

Hovedbudskap

Probiotika inneholder godartede bakteriestammer som kan regulere tarmfloraen og bidra positivt mot visse tarmsykdommer

Regelmessig tilførsel av probiotiske produkter kan også ha en gunstig effekt på den orale mikrofloraen

Effekten er imidlertid for beskjeden og for usikker til å kunne anbefales profesjonelt

Den bakterielle normalfloraen er en integrert del av menneskekroppen som utgjør 10 ganger så mange celler som våre egne. Floraen varierer fra sted til sted og med den individuelle helsestatus. Gode kommunikasjonssystemer via signalstoffer og gentransport kan overføre egenskaper som økning i virulens og antibiotikaresistens, men slike egenskaper kan også værer gunstig for verten, for eksempel ved hemning av toksinproduksjon og produksjon av visse næringsstoffer og vitaminer (). Bakteriefloraen utgjør derfor et fleksibelt system der status på bestemte steder kan forandres fra frisk til syk eller omvendt. Både øket og minsket variasjon i floraen kan være sykdomstegn, avhengig av hvilken lokalisasjon det er tale om. Høy mikrobiell variasjon i tarmkanalen er således gunstig, mens redusert variasjon assosieres med sykdommer som akutt diaré, Crohns sykdom og ulcerøs kolitt (). Observasjoner av denne art har ført til teorien om at tilførsel av bestemte levende mikroorganismer kan ha en positiv preventiv og terapeutisk effekt. Slike bakterier har fått betegnelsen probiotika (). Den opprinnelige iakttakelsen, som ble fremsatt av Eli Metchnikoff for over 100 år siden, var at melkesyrebakterier i surmelk kunne hindre proteolytiske bakterier i tarmen i å produsere toksiske produkter som fenoler og ammoniakk (). Metchnikoff hevdet blant annet at helsen kunne bli styrket og livslengden øket ved å manipulere mikrobiomet i tarmen i retning av slike mikrober.

Verdens helseorganisasjon definerer probiotika som live microorganisms which when administered in adequate amounts confer health benefits on the host (). Probiotika må være levende og veldefinerte bakteriestammer og må være testet for fravær av patogene egenskaper som beta-hemolyse, toksinproduksjon, antibiotikaresistens etc. Mesteparten av de aktuelle mikrobene tilhører Lactobacillus spp. Bifidobacterium spp. Propionebacterium spp. eller Streptococcus spp Ost, yoghurt og fermenterte melkeprodukter er de vanligste vehiklene, men det finnes også enkelte kosttilskudd som markedsføres som probiotika. Norske produkter er basert på Lactobacillus acidophilus La-5 (A), Bifidobacterium Bb-12(B) og Lactobacillus rhamnosus GG (LGG).

Prebiotika er betegnelsen på karbohydrater som passerer tynntarmen ufordøyd men som stimulerer veksten av probiotiske bakterier i tykktarmen. Eksempler er kostfibre av flere typer, eksempelvis frukto-oligosakkarider og inulin, som kan finnes i visse rotvekster, løk, asparges og en rekke andre matvarer. Prebiotika er derfor viktige bidragsytere for å få den ønskede effekt av probiotika.

Interessen for probiotika har øket med utviklingen av bakteriell resistens, i det man har sett muligheter for påvirkning av mikrofloraen utenom antibiotika. Hovedinteressen har dreiet seg om å restituere den gastrointestinale mikrofloraen, som kan komme i ubalanse for eksempel etter antibiotikakurer eller bli gjenstand for kolonisering av nye arter eller stammer ved reiser. Mange forskere har imidlertid hevdet at liknende mekanismer for probiotisk påvirkning kan gjelde for munnhulen Den følgende oversikten tar sikte på å gi et kortfattet inntrykk av forskning som omhandler probiotiske problemstillinger innen odontologi. Tabell 1 gir eksempler på probiotiske bakterier med oralbiologisk relevans.

Tabell 1. Noen probiotiske bakterier anvendt i kliniske forsøk mot oral sykdom

Oral sykdom

Bakterie

Referansenummer

Karies

Lactobacillus rhamnosus GE ATCC (GCC)

13, 14

Bifidobacterium lactis B12

15, 16

Streptococcus ubeis (KJ2TM)

17, 19

Streptococcus oralis (KJ3TM)

Streptococcus rattus (JHI45TM)

Periorelatert

Lactobacillus gasseri

20

Lactobacillus brevis

22

Lactobacillus reuteri

21, 26, 27

Halitose

Streptococcus salivarius

29

Candidose

Lacatobacillus reuteri

33

Probiotika og oral helse

Mikrofloraen i munnhulen er stabil over tid basert på en dynamisk balanse av intermikrobielle og vertsmikrobielle interaksjoner. Det mikrobielle økosystemet er forskjellig på tannoverflater, slimhinner og gingivallommer, alle overrislet av saliva, som sørger for stabil pH, bufferkapasitet og et visst innhold av naturlige o