Hold Pusten
02.12.2019
EIVIND RICHTER ANDERSEN, STRÅLETERAPEUT (MSc) OG VENKE LØVMO HANSEN, AVDELINGSSTRÅLETERAPEUT, BEGGE STAVANGER UNIVERSITETSSJUKEHUS
Bakgrunn
I Norge er brystkreft og prostatakreft de to hyppigste kreftformer for henholdsvis kvinner og menn (1).
Behandlingene blir stadig mer avansert og individuelt tilpasset. Stråleterapi er en viktig del av multimodal behandling som kan gi både fysiologiske og psykologiske utfordringer.
Akutte strålerealterte bivirkninger opptrer gjerne de første ukene etter endt behandling (2). I denne perioden har det generelt sett ikke vært tradisjon for rutinemessig oppfølging av pasientene. Dette kan lede til suboptimal behandling av reaksjoner (3).
Adekvat informasjon om hva som kan forventes av bivirkninger og hvordan bivirkningene arter seg, vil være viktig for å berolige pasienter. Halkett et al. gjennomførte en kartlegging blant 123 kvinner som skulle til strålebehandling vedrørende hva de ønsket informasjon om. Et spørreskjema ble besvart ved fire måletidspunkt, fra planlegging av behandling til endt behandling. Over 50 prosent av deltakerne ønsket mer informasjon angående hva som ville skje etter endt behandling (4). I en tilsvarende studie med 171 deltakere ble et spørreskjema besvart ved oppstart av strålebehandling, ved endt behandling, tre uker etter endt behandling og seks måneder etter endt behandling. Etter tre uker var 85 prosent tilfredse. De som ønsket ytterligere informasjon, ville vite mer om utvikling og alvorlighetsgrad av bivirkninger og hvordan disse kunne behandles. Det ble rapportert at det var ønskelig med en kontaktperson med erfaring innen brystkreftbehandling, som kunne kontaktes ved behov (5). Behovet for adekvat informasjon for å skape trygghet og for å håndtere sykdomsbildet og bivirkninger, er vel dokumentert i flere studier (4, 6-11).
I en kvalitativ studie som omhandlet stråleterapeuters rolle fra pasientperspektiv, var hovedtemaet viktigheten av å få følelsen av emosjonell støtte. Dette oppnås ved å skape et forhold til stråleterapeuter og ved å tilegne seg informasjon (12). Stråleterapeuter har således en essensiell rolle for å skape trygghet blant pasienter.
Ved Stavanger universitetssjukehus innkalles brystkreftpasienter til kontroll hos onkolog om lag tre måneder etter endt strålebehandling. I 2017 tok to pasienter kontakt med avdelingen før planlagt kontroll grunnet svært omfattende hudreaksjoner. For disse pasientene ville det vært formålstjenlig med en grundigere vurdering og målrettet behandling på et tidligere tidspunkt.
Et tidligere prosjekt ved avdelingen avdekket brystkreftpasienters ulike behov for oppfølging de første ukene etter endt behandling (6). Dette, i kombinasjon med erfaringene fra 2017, gjorde at man så det nødvendig å etablere et system hvor pasienter blir fulgt opp de første ukene etter endt behandling. Det ble derfor startet et oppfølgingstilbud til brystkreftpasienter, ledet av stråleterapeut. Prosjektet ble deretter videreført til prostatakreftpasienter i lav- og intermediær risikogruppe da hypofraksjonert behandling (3Gy x 20) ble innført som standard behandling.
Hensikten med artikkelen er å:
1. belyse fremgangsmåte, foreløpige resultater og erfar
Gå til medietI Norge er brystkreft og prostatakreft de to hyppigste kreftformer for henholdsvis kvinner og menn (1).
Behandlingene blir stadig mer avansert og individuelt tilpasset. Stråleterapi er en viktig del av multimodal behandling som kan gi både fysiologiske og psykologiske utfordringer.
Akutte strålerealterte bivirkninger opptrer gjerne de første ukene etter endt behandling (2). I denne perioden har det generelt sett ikke vært tradisjon for rutinemessig oppfølging av pasientene. Dette kan lede til suboptimal behandling av reaksjoner (3).
Adekvat informasjon om hva som kan forventes av bivirkninger og hvordan bivirkningene arter seg, vil være viktig for å berolige pasienter. Halkett et al. gjennomførte en kartlegging blant 123 kvinner som skulle til strålebehandling vedrørende hva de ønsket informasjon om. Et spørreskjema ble besvart ved fire måletidspunkt, fra planlegging av behandling til endt behandling. Over 50 prosent av deltakerne ønsket mer informasjon angående hva som ville skje etter endt behandling (4). I en tilsvarende studie med 171 deltakere ble et spørreskjema besvart ved oppstart av strålebehandling, ved endt behandling, tre uker etter endt behandling og seks måneder etter endt behandling. Etter tre uker var 85 prosent tilfredse. De som ønsket ytterligere informasjon, ville vite mer om utvikling og alvorlighetsgrad av bivirkninger og hvordan disse kunne behandles. Det ble rapportert at det var ønskelig med en kontaktperson med erfaring innen brystkreftbehandling, som kunne kontaktes ved behov (5). Behovet for adekvat informasjon for å skape trygghet og for å håndtere sykdomsbildet og bivirkninger, er vel dokumentert i flere studier (4, 6-11).
I en kvalitativ studie som omhandlet stråleterapeuters rolle fra pasientperspektiv, var hovedtemaet viktigheten av å få følelsen av emosjonell støtte. Dette oppnås ved å skape et forhold til stråleterapeuter og ved å tilegne seg informasjon (12). Stråleterapeuter har således en essensiell rolle for å skape trygghet blant pasienter.
Ved Stavanger universitetssjukehus innkalles brystkreftpasienter til kontroll hos onkolog om lag tre måneder etter endt strålebehandling. I 2017 tok to pasienter kontakt med avdelingen før planlagt kontroll grunnet svært omfattende hudreaksjoner. For disse pasientene ville det vært formålstjenlig med en grundigere vurdering og målrettet behandling på et tidligere tidspunkt.
Et tidligere prosjekt ved avdelingen avdekket brystkreftpasienters ulike behov for oppfølging de første ukene etter endt behandling (6). Dette, i kombinasjon med erfaringene fra 2017, gjorde at man så det nødvendig å etablere et system hvor pasienter blir fulgt opp de første ukene etter endt behandling. Det ble derfor startet et oppfølgingstilbud til brystkreftpasienter, ledet av stråleterapeut. Prosjektet ble deretter videreført til prostatakreftpasienter i lav- og intermediær risikogruppe da hypofraksjonert behandling (3Gy x 20) ble innført som standard behandling.
Hensikten med artikkelen er å:
1. belyse fremgangsmåte, foreløpige resultater og erfar
