Nettopp slik lyder Norsk Landbruks omtale av Ivar Samsets forskningsarbeid for mekanisering av skogbruket. Etter krigen begynte den storstilte innsatsen med å anlegge vegnett for biltransport av tømmer i skogene. Staten gav bidrag til nyanlegg, og investeringsavgift på tømmeret gjorde at skogeierne hadde mer kontante midler til rådighet i rasjonaliseringsøyemed enn tidligere. Landbruksdepartementet ansatte egen statskonsulent i skogsvegbygging, Hedmark fylke fikk egen teknisk fylkesskogmester og Skogførsøksvesenet ved Norges landbrukshøgskole fikk sin første tekniske forsøksleder, Ivar Samset.
Møtet med BombardierI januar 1950 dro Samset til Montreal i British Columbia, Canada. Reisen skulle gi inspirasjonen og ideene som måtte til for å få traktoren til skogs. Hesten var på denne tida fullstendig enerådende som trekkraft for tømmeret. Frislippet for kjøp av traktor var kommet, men det var først og fremst i jordbruket at gampen fikk konkurranse av motorkraft. I Canada traff Samset på forskeren Ross Silversides, som ledet de driftstekniske forsøkene ved Pulp and Paper Research Institute of Canada. Silversides drev storstilte prøver med snowmobiler, det vil si beltegående kjøretøy beregnet for personbefordring, til tømmertransport. Resultatene var formidable. Snowmobilene ble laget av Bombardier. Utrustet med fleksible belter og styreski for kjøring i snø, kjørte snowmobilen samme lass som to hester, men med en økning i kjørehastighet fra fire til hele 20 kilometer i timen.
Samset fikk blod på tann og vendte nesa mot Waterloo for å besøke Bombardier-fabrikken. Der traff han bedriftens sjef og tekniske geni, Joseph Armand Bombardier. Etter en omhyggelig bivånelse av Snowmobilen, som skulle få det velkjente navnet Muskeg, kom Samset fram til at utstyret nok hørte framtida og stordrifter til her hjemme.
