Ren Mat
05.09.2019
I takt med økende globalisering, urbanisering og industrialisering, blir distansen mellom oss mennesker og naturen stadig større. Kan nye landbruksmodeller vise veien til et paradigmeskifte for en mer bærekraftig matproduksjon?
INTERESSEN FOR EN dypere forståelse av hvorfor vi behandler naturen slik vi gjør, kom til meg som følge av en økende bekymring for jordas helse, som jeg deler med mange. Maten vår, og hvordan den produseres og konsumeres, kan sees som en metafor på vår holdning til naturen. Med dette som utgangspunkt, bestemte jeg meg for å se nærmere på hvordan alternativer til det konvensjonelle jordbruket kan bidra til å koble folk til naturen og til samfunnet på nytt, noe som resulterte i masteroppgaven «Cultivating Embodied Connections in Biodynamic agriculture».
GJENNOM HISTORIEN har jordbruk primært vært det som har knyttet oss til naturen. Vi har lent oss på jorda for vårt eksistensielle behov for mat, og vi er helt avhengige av samspillet i naturen. Dagens globaliserte matproduksjonssystemer har på mange måter skapt en avstand mellom oss og maten vi spiser. Vår forståelse av matens opprinnelse har forsvunnet i takt med stadig flere langreiste produkter og industrialisert matproduksjon. Vi har koblet oss av sesonger, og handler ananas og avokado året rundt, kanskje uvitende om deres miljøavtrykk. Jeg sier som Michael Pollan skrev i boka The Omnivore's Dilemma;
Tenk om vi hadde et matsystem som faktisk produserte sunn mat. Tenk om vi produserte maten på en måte som regenererte jorda. Tenk om vi kunne spise hvert måltid og vite disse få enkle tingene: Hva vi faktisk spiser. Hvor det kommer fra. Hvordan maten fant veien til bordet
Gå til medietGJENNOM HISTORIEN har jordbruk primært vært det som har knyttet oss til naturen. Vi har lent oss på jorda for vårt eksistensielle behov for mat, og vi er helt avhengige av samspillet i naturen. Dagens globaliserte matproduksjonssystemer har på mange måter skapt en avstand mellom oss og maten vi spiser. Vår forståelse av matens opprinnelse har forsvunnet i takt med stadig flere langreiste produkter og industrialisert matproduksjon. Vi har koblet oss av sesonger, og handler ananas og avokado året rundt, kanskje uvitende om deres miljøavtrykk. Jeg sier som Michael Pollan skrev i boka The Omnivore's Dilemma;
Tenk om vi hadde et matsystem som faktisk produserte sunn mat. Tenk om vi produserte maten på en måte som regenererte jorda. Tenk om vi kunne spise hvert måltid og vite disse få enkle tingene: Hva vi faktisk spiser. Hvor det kommer fra. Hvordan maten fant veien til bordet
