Ren Mat
05.09.2019
Matjorda. En tynn skorpe av karbon og mineraler som bare dekker noen deler av klodens tørre land - fullspekket av ukjente livsformer. Forstår vi egentlig hva som skjer under føttene våre?
DAG JØRUND LØNNING, vår fremste ambassadør for matjordlaget, skriver i sin siste bok - Jordboka II - at vi har utvist lite respekt for hva humuslaget betyr for oss. Språket avslører oss: Jord er dirt, vi blir skitne når vi graver i jorda. Det paradoksale er at våre moderne religioner, samt all den sivilisasjon som har oppstått gjennom dem, i sitt opprinnelige verdigrunnlag holdt jorden himmelhøyt: Vi oppstår av jord, og skal jordfestes igjen når vi dør, for at liv kan gjenoppstå på ny. Alle de moderne religionene fra da Midtøsten var på sitt frodigste for omtrent 2000 år siden - jødedom, kristendom og islam - kom som en direkte følge av at menneskene skjønte hvordan de kunne bearbeide jorden til å skape overflod av mat. Matproduksjonen la grunnlag for både religionene, vitenskapsutvikling, politikk, nasjonsbygging og militærmakt: Hele vår samfunnsstruktur vokste fram av vår nye jordbrukskultur.
Hvorfor tildeler vi da jordsmonnet så
liten verdi i vår tid? En forbruksvare og i beste fall et dødt vekstmedium? Det vil si: Jordas overflate har høy verdi, det er jo her på skorpa vi går, trenger 6-felts motorveier og bygger hus og byer. Men verditaksten vi benytter går bokstavelig talt ikke i dybden, og vi har ikke for alvor tatt inn over oss hvor tynt og skjørt matjordlaget er. Mikrobiologen Berit Swensen delte med Ren Mats lesere for noen år siden, i Ren Mat nr. 15 «Matjord», sin frustrasjon over at vi nesten bare verdsatte jordsmonnet for dets mineralverdi, at vitenskapen var langt mer opptatt av kjemien enn biologien. Forskningsressursene har i stor grad vært knyttet til jordas betydning som vekstmedium og plantenes kjemiske og fysiske behov, og derfor har forskernes bidrag til matproduksjonen nesten bare gitt oss verktøy som gjenspeiler dette synet: plantevernmidler, næringstilførsel i nitratform og hard mekanisk bearbeiding av matjorda. Inntil nylig.
LA OSS TA EN KIKK på hva matjorda er, og hva det betyr for oss å ta vare på den. Matjord er en blanding av eroderte mineralpartikler og omdannede organiske forbindelser fra planter, sopp og små og store dyr. Under vanlige forhold, som for eksempel i en norsk granskog, går byggingen av humus seint, etter vår snevre målestokk som mennesker: Nettobidraget er bare på noen få millimeter i tiåret. Siden forrige istids slutt, hvor iskappen hadde skrapt granitten rein fo
Gå til medietHvorfor tildeler vi da jordsmonnet så
liten verdi i vår tid? En forbruksvare og i beste fall et dødt vekstmedium? Det vil si: Jordas overflate har høy verdi, det er jo her på skorpa vi går, trenger 6-felts motorveier og bygger hus og byer. Men verditaksten vi benytter går bokstavelig talt ikke i dybden, og vi har ikke for alvor tatt inn over oss hvor tynt og skjørt matjordlaget er. Mikrobiologen Berit Swensen delte med Ren Mats lesere for noen år siden, i Ren Mat nr. 15 «Matjord», sin frustrasjon over at vi nesten bare verdsatte jordsmonnet for dets mineralverdi, at vitenskapen var langt mer opptatt av kjemien enn biologien. Forskningsressursene har i stor grad vært knyttet til jordas betydning som vekstmedium og plantenes kjemiske og fysiske behov, og derfor har forskernes bidrag til matproduksjonen nesten bare gitt oss verktøy som gjenspeiler dette synet: plantevernmidler, næringstilførsel i nitratform og hard mekanisk bearbeiding av matjorda. Inntil nylig.
LA OSS TA EN KIKK på hva matjorda er, og hva det betyr for oss å ta vare på den. Matjord er en blanding av eroderte mineralpartikler og omdannede organiske forbindelser fra planter, sopp og små og store dyr. Under vanlige forhold, som for eksempel i en norsk granskog, går byggingen av humus seint, etter vår snevre målestokk som mennesker: Nettobidraget er bare på noen få millimeter i tiåret. Siden forrige istids slutt, hvor iskappen hadde skrapt granitten rein fo
