Psykisk helse
17.09.2019
Hun har vært aktivist for mer human og mindre medisinbasert psykiatri i en årrekke. Nå har Merete Nesset laget en film, Mikrofonen i øredobben, som innfører et helt nytt begrep i tilnærmingen til psykoser. Hun kaller det psykosehvisking.
Begrepet er hennes eget:
- Psykosehvisking er ingen behandlingsmetode, sier Merete Nesset. Hun omtaler det som en menneskemøtemåte, og prosjektet er resultatet av en tvangsinnleggelse på Vinderen psykiatriske klinikk for 25 år siden.
- Jeg fikk en utmattelsesutløst psykose etter fødsel, ble tvangsinnlagt og medisinert sønder og sammen. Jeg ble også skilt fra barnet mitt i fem måneder. Det var horribelt. I alle år etterpå, helt siden den første dagen på lukket avdeling, har jeg tenkt at det må finnes bedre måter å møte mennesker i slike sinnstilstander på. For meg ble svaret psykosehvisking.
- Hvorfor valgte du akkurat det begrepet?
- Jeg har drevet med hester og hunder i hele mitt liv, og der snakker vi om hestehvisking og hundehvisking. I kontrast til fryktbaserte treningsmetoder som bryter ned dyrene ved å straffe dem, tar hviskingen utgangspunkt i dyrenes psykologi og deres sosiale omgang med flokken. Premisset er å utvise respekt for individets natur, og den respekten mener jeg er mangelvare i psykiatrien. Jeg kunne kalt det menneskehvisking, sier hun.
- Det handler om å møte folk som folk.
Dett
Gå til mediet- Psykosehvisking er ingen behandlingsmetode, sier Merete Nesset. Hun omtaler det som en menneskemøtemåte, og prosjektet er resultatet av en tvangsinnleggelse på Vinderen psykiatriske klinikk for 25 år siden.
- Jeg fikk en utmattelsesutløst psykose etter fødsel, ble tvangsinnlagt og medisinert sønder og sammen. Jeg ble også skilt fra barnet mitt i fem måneder. Det var horribelt. I alle år etterpå, helt siden den første dagen på lukket avdeling, har jeg tenkt at det må finnes bedre måter å møte mennesker i slike sinnstilstander på. For meg ble svaret psykosehvisking.
- Hvorfor valgte du akkurat det begrepet?
- Jeg har drevet med hester og hunder i hele mitt liv, og der snakker vi om hestehvisking og hundehvisking. I kontrast til fryktbaserte treningsmetoder som bryter ned dyrene ved å straffe dem, tar hviskingen utgangspunkt i dyrenes psykologi og deres sosiale omgang med flokken. Premisset er å utvise respekt for individets natur, og den respekten mener jeg er mangelvare i psykiatrien. Jeg kunne kalt det menneskehvisking, sier hun.
- Det handler om å møte folk som folk.
Dett