Første steg
28.05.2019
Bakklandet barnehage har jobbet for å få til gode samtaler med barna under måltidet. Det har ført til aktive og lyttende voksne og flere barn som deltar.
På Bakklandet har «mat og måltid» lenge vært et satsingsområde og er nå en naturlig del av det pedagogiske arbeidet. I den nyeste Rammeplanen for barnehagen (2017) har mat fått plass i fagområdet «Kropp, bevegelse, mat og helse» - der blant annet matglede og matkultur trekkes frem.
En studie av hverdagssamtalen i barnehagen viser at de voksne snakker mye og barna blir stilt mange lukka spørsmål (Gjems, 2011). Dette kjente vi oss igjen i - og ønsket å endre vår praksis ved å bli bedre på hverdagssamtalen. Hverdagssamtaler preges av at de er uformelle og spontane, og finner sted i alle typer aktiviteter i barnehagen (Gjems, 2011).
DETTE GJORDE VI
Bakklandet barnehage har tre avdelinger med barnegrupper fra 0-3 og 3-6 år. I vårt prosjektarbeid med måltidet og hverdagssamtalen har vi jobbet på tvers av avdelingene i tre refleksjonsgrupper med fast leder og referent. Vi har satt av tid på alle personalmøtene til arbeidet. Målet for prosjektet var å øke den voksnes fokus, bevissthet og kompetanse på hverdagssamtalen. Problemstillingen var: «Hvordan deltar de voksne i hverdagssamtalen med barna?»
I refleksjonsgruppene jobbet vi med hvordan vi kunne skape bedre samtaler rundt måltidet. Lederen på hver gruppe gjennomførte «intervju» med deltagerne i gruppen ut fra SØT-modellen (Hartvigsen & Kversøy, 2009). Her skulle den enkelte beskrive hvordan han, eller hun opplevde seg selv i samtalen med barnet eller barna under måltidene (S). Neste spørsmål handlet om hvordan han eller hun ønsket å være (Ø). Deretter skulle den enkelte angi to konkrete tiltak som han eller hun kunne gjennomføre for å få dette til (T).
Disse tiltakene ble prøvd ut i praksis før neste møte i refleksjonsgruppen - og alle skulle ha med en praksisfortelling som beskrev hvordan tiltaket hadde fungert og hva som skjedde. Det viktige var å skape refleksjon over egen praksis, og bli bevisst på hva vi gjorde bra og hva som burde eller kunne endres. Praksisfortellinger er derfor en læringsstrategi som egner seg godt i et utviklingsarbeid (Fennefoss & Janssen, 2004).
BORT FRA SPØRRE-SVAR-SAMTALE
Vi oppdaget fort at vi måtte gjøre noe med innholdet i samtalene. Vi måtte bevege oss vekk fra den klassiske «spørre-svare-formen». Ved å bruke deg selv, som å fortelle hva du så på vei til jobben, eller noe som skjedde da du var liten, var det lettere å få i gang en samtale. Du får mye mer tilbake, enn om du spør hva barna gjorde i helga. Svært ofte fortsetter det med at barna får assosiasjoner og kommer med sine betraktninger rundt noe de har sett eller gjort, eller kanskje blir det en fantasihistorie ut av det. Andre ganger kan det være det konkrete her og nå som er utgangspunktet for samtalen - slik som i denne praksisfortellingen der det hele startet med et utsagn om at maten smakte godt:
Vi snakker om den gode maten Mari har lagd. Hun er kokk i barnehagen og serverer nydelig mat hver dag, også denne dagen. «Æ ska bli kokk når æ blir stor», sier Anders (4). «Kanskje du kan begynne å jobbe her, du da?» sier jeg. «Ja!» sier han og stråler opp i et stort smil. «Æ skal bli politimann, æ - og passe på
Gå til medietEn studie av hverdagssamtalen i barnehagen viser at de voksne snakker mye og barna blir stilt mange lukka spørsmål (Gjems, 2011). Dette kjente vi oss igjen i - og ønsket å endre vår praksis ved å bli bedre på hverdagssamtalen. Hverdagssamtaler preges av at de er uformelle og spontane, og finner sted i alle typer aktiviteter i barnehagen (Gjems, 2011).
DETTE GJORDE VI
Bakklandet barnehage har tre avdelinger med barnegrupper fra 0-3 og 3-6 år. I vårt prosjektarbeid med måltidet og hverdagssamtalen har vi jobbet på tvers av avdelingene i tre refleksjonsgrupper med fast leder og referent. Vi har satt av tid på alle personalmøtene til arbeidet. Målet for prosjektet var å øke den voksnes fokus, bevissthet og kompetanse på hverdagssamtalen. Problemstillingen var: «Hvordan deltar de voksne i hverdagssamtalen med barna?»
I refleksjonsgruppene jobbet vi med hvordan vi kunne skape bedre samtaler rundt måltidet. Lederen på hver gruppe gjennomførte «intervju» med deltagerne i gruppen ut fra SØT-modellen (Hartvigsen & Kversøy, 2009). Her skulle den enkelte beskrive hvordan han, eller hun opplevde seg selv i samtalen med barnet eller barna under måltidene (S). Neste spørsmål handlet om hvordan han eller hun ønsket å være (Ø). Deretter skulle den enkelte angi to konkrete tiltak som han eller hun kunne gjennomføre for å få dette til (T).
Disse tiltakene ble prøvd ut i praksis før neste møte i refleksjonsgruppen - og alle skulle ha med en praksisfortelling som beskrev hvordan tiltaket hadde fungert og hva som skjedde. Det viktige var å skape refleksjon over egen praksis, og bli bevisst på hva vi gjorde bra og hva som burde eller kunne endres. Praksisfortellinger er derfor en læringsstrategi som egner seg godt i et utviklingsarbeid (Fennefoss & Janssen, 2004).
BORT FRA SPØRRE-SVAR-SAMTALE
Vi oppdaget fort at vi måtte gjøre noe med innholdet i samtalene. Vi måtte bevege oss vekk fra den klassiske «spørre-svare-formen». Ved å bruke deg selv, som å fortelle hva du så på vei til jobben, eller noe som skjedde da du var liten, var det lettere å få i gang en samtale. Du får mye mer tilbake, enn om du spør hva barna gjorde i helga. Svært ofte fortsetter det med at barna får assosiasjoner og kommer med sine betraktninger rundt noe de har sett eller gjort, eller kanskje blir det en fantasihistorie ut av det. Andre ganger kan det være det konkrete her og nå som er utgangspunktet for samtalen - slik som i denne praksisfortellingen der det hele startet med et utsagn om at maten smakte godt:
Vi snakker om den gode maten Mari har lagd. Hun er kokk i barnehagen og serverer nydelig mat hver dag, også denne dagen. «Æ ska bli kokk når æ blir stor», sier Anders (4). «Kanskje du kan begynne å jobbe her, du da?» sier jeg. «Ja!» sier han og stråler opp i et stort smil. «Æ skal bli politimann, æ - og passe på
