Ren Mat
13.03.2019
Hvordan oppsto debatten der veganere ser ut som sinte hippier, og mange bønder - kanskje den mest omstillingsdyktige bransjen i landet - ser så lite endringsvillige ut? Journalist Alf Berg er ikke selv veganer, men megler gjerne mellom to grupper som har alle forutsetninger for å bli bedre venner.
VI HAR NÅDD «peak meat»; fra nå vil forbruket av kjøtt og melk være i nedgang. Fronten mellom veganere og bønder virker steilere enn noen gang. I all kranglingen er det fort gjort å glemme at alle ønsker seg det samme: gladere dyr, bedre vilkår for bonden, høyere status for lokal mat med god kvalitet, og et miljø i balanse.
FRYKT FOR ENDRING er en naturlig del av det å være menneske. Det er dessuten en viktig egenskap: Evolusjonspsykologer kan fortelle at de prehistoriske stammene som syntes det var lurt å stadig utforske nye matplanter, ble radert ut i evolusjonsprosessen; mange av plantene var nemlig giftige. Det tryggeste har alltid vært å satse på det kjente. «Better the devil you know», som britene sier.
Men de siste tiårene har skepsisen til ny kultur, tradisjon og endring vokst så mye at det har blitt farlig. Teknologi og tankegods endrer seg nå raskere enn våre institusjoner klarer å omstille seg. Mens økonomene diskuterer borgerlønnen for framtiden, snakker Erna Solberg om mer jobb og senere pensjonsalder. Det er ikke så rart: Både statsminister og landbruksminister er vel for opptatte til å lese om teknologi i stadig endring, enten det er dronelevering av pizza eller nano-kirurgi. Resultatet ser vi i hvilke ledere vi velger. Endring oppleves som så truende at vi går for det gammeldagse. Vi maler vår fortid rosenrød, og stemmer på reaksjonære ledere og populister.
Vi har attpåtil blitt faktaresistente. Selv når vi presenteres for nye data som strider med vårt virkelighetsbilde, nekter vi å ta den nye kunnskapen inn over oss. Det er en forsvarsmekanisme mot en verden i ubehagelig rask endring. Uansett hvor lite veggen Trump skal bygge mot Mexico stanser innvandring, like fullt vil hans ti
Gå til medietFRYKT FOR ENDRING er en naturlig del av det å være menneske. Det er dessuten en viktig egenskap: Evolusjonspsykologer kan fortelle at de prehistoriske stammene som syntes det var lurt å stadig utforske nye matplanter, ble radert ut i evolusjonsprosessen; mange av plantene var nemlig giftige. Det tryggeste har alltid vært å satse på det kjente. «Better the devil you know», som britene sier.
Men de siste tiårene har skepsisen til ny kultur, tradisjon og endring vokst så mye at det har blitt farlig. Teknologi og tankegods endrer seg nå raskere enn våre institusjoner klarer å omstille seg. Mens økonomene diskuterer borgerlønnen for framtiden, snakker Erna Solberg om mer jobb og senere pensjonsalder. Det er ikke så rart: Både statsminister og landbruksminister er vel for opptatte til å lese om teknologi i stadig endring, enten det er dronelevering av pizza eller nano-kirurgi. Resultatet ser vi i hvilke ledere vi velger. Endring oppleves som så truende at vi går for det gammeldagse. Vi maler vår fortid rosenrød, og stemmer på reaksjonære ledere og populister.
Vi har attpåtil blitt faktaresistente. Selv når vi presenteres for nye data som strider med vårt virkelighetsbilde, nekter vi å ta den nye kunnskapen inn over oss. Det er en forsvarsmekanisme mot en verden i ubehagelig rask endring. Uansett hvor lite veggen Trump skal bygge mot Mexico stanser innvandring, like fullt vil hans ti