Kjøttbransjen
08.11.2018
OSLO Hvorfor er det slik at sammenhengen mellom kjøttmat og dyr tones ned og hvorfor er det ikke greit å vise slakting av dyr på TV når vi vet at kjøttforbruket er i stadig økning?
Førsteamanuensis og forsker Karen Lykke Syse ved Senter for utvikling og miljø (UiO) har gått i dybden på forhold knyttet til nettopp disse paradoksene. Bakgrunnen for medie-engasjementet hennes var at et gjeng kjendiser, som var med i NRK-programmet «Folkeopplysningen», valgte å være anonyme i redsel for å framstå som «slemme» og «grusomme» da de var med på slakt. Lykke Syse forsker på holdninger til kjøtt gjennom intervjuer og ulike historiske kilder. For å forstå utviklingen, har hun sett på hvordan kokebøker kan brukes som kilde til å studere hvordan og hvorfor kjøttet er blitt fremmed for mange nordmenn, og kommet frem til at både bøkenes fremstilling av kjøtt og vår forståelse av kjøtt har endret seg dramatisk de siste 50-60 årene.
FARGERIKE DYRESKROTTER
- Ta for eksempel det som kanskje er den mest klassiske kokeboken gjennom tidene,
Gyldendals store kokebok: I 1955-utgaven er det mange fargebilder av både slaktede dyr og stykningsdeler av dyr. Leserne av kokeboken behøvde ikke være i tvil om hvor kjøttet kom fra. Redaktøren av boken var åpenbart ikke bekymret for at fargerike dyreskrotter og glinsende innvoller, skulle framstå som uappetittlig. 1955-utgaven av kokeboken viser med andre ord hele p
Gå til medietFARGERIKE DYRESKROTTER
- Ta for eksempel det som kanskje er den mest klassiske kokeboken gjennom tidene,
Gyldendals store kokebok: I 1955-utgaven er det mange fargebilder av både slaktede dyr og stykningsdeler av dyr. Leserne av kokeboken behøvde ikke være i tvil om hvor kjøttet kom fra. Redaktøren av boken var åpenbart ikke bekymret for at fargerike dyreskrotter og glinsende innvoller, skulle framstå som uappetittlig. 1955-utgaven av kokeboken viser med andre ord hele p


































































































