LO-Aktuelt
08.06.2016
Mange millioner kroner kan bli stilt til disposisjon for europeisk fagbevegelse gjennom EØS-midlene. I løpet av 2016 blir det en ny omgang med søknader.
Europaminister Elisabeth Aspaker tok turen til Brussel 25. mai for å skrive under avtalen om det som for letthets skyld kalles EØS-midlene.
I virkeligheten er det to store fond som går under de engelske navnene «The EEA Grants» og «Norway Grants». EEA er den engelske forkortelsen for EØS-midlene.
EØS-midlene er inngangsbilletten Norge og de andre Efta-landene, Island og Liechtenstein, betaler for å ha tilgang til EUs indre marked.
Helt fra EØS-avtalens start i 1994 har Efta-landene bidratt økonomisk til de minst velstående landene i EU, men ved EU-utvidelsen i 2004 økte størrelsen på bidraget.
I perioden 2004 til 2009 bidro Eftalandene med 1,3 milliarder euro. I neste periode, fra 2009 til 2014 var bidraget økt til 1,79 milliarder euro.
I perioden 2014 til 2021 har EØSmidlene økt til 2,8 milliarder euro.
Nå er også perioden utvidet til sju år, men det årlige bidraget har økt med rundt ti prosent.
Norway Grants er på 1,3 milliarder euro. Dette fondet er 100 prosent finansiert av Norge.
Det andre fondet EEA Grants er på 1,5 milliarder euro. Her bidrar Norge med 95,8 prosent, Island 3,0 prosent og Liectenstein med 1,2 prosent.
Nei til fagbevegelsen I 2004 var Kjell Magne Bondevik statsminister. Da EØS-midlene ble utlyst, ble det ikke gitt plass til noen prosjekter hvor fagbevegelsen eller part
Les opprinnelig artikkelI virkeligheten er det to store fond som går under de engelske navnene «The EEA Grants» og «Norway Grants». EEA er den engelske forkortelsen for EØS-midlene.
EØS-midlene er inngangsbilletten Norge og de andre Efta-landene, Island og Liechtenstein, betaler for å ha tilgang til EUs indre marked.
Helt fra EØS-avtalens start i 1994 har Efta-landene bidratt økonomisk til de minst velstående landene i EU, men ved EU-utvidelsen i 2004 økte størrelsen på bidraget.
I perioden 2004 til 2009 bidro Eftalandene med 1,3 milliarder euro. I neste periode, fra 2009 til 2014 var bidraget økt til 1,79 milliarder euro.
I perioden 2014 til 2021 har EØSmidlene økt til 2,8 milliarder euro.
Nå er også perioden utvidet til sju år, men det årlige bidraget har økt med rundt ti prosent.
Norway Grants er på 1,3 milliarder euro. Dette fondet er 100 prosent finansiert av Norge.
Det andre fondet EEA Grants er på 1,5 milliarder euro. Her bidrar Norge med 95,8 prosent, Island 3,0 prosent og Liectenstein med 1,2 prosent.
Nei til fagbevegelsen I 2004 var Kjell Magne Bondevik statsminister. Da EØS-midlene ble utlyst, ble det ikke gitt plass til noen prosjekter hvor fagbevegelsen eller part


































































































