Et utdatert tema?
Mange anser spørsmålet om lekens verdi som utdatert og gammeldags, eventuelt bare et personlig anliggende. Temaet er gammelt, men ikke utdatert. Vi innleder med å legge frem eksempler som underbygger at diskusjoner om lekens verdi bør være sentrale i den offentlige barnehagepedagogiske samtalen.
Psykologiprofessor Alison Gopnik (2016) anser temaet som høyst aktuelt. For Gopnik er ikke dette bare et personlig spørsmål, men et moralsk og politisk spørsmål forskere ikke kan overse. Hun er ikke alene: Berit Bae (2018) mener det er snakk om en presserende problemstilling. I boken Politikk, lek og læring skriver hun at det viktigste med denne diskusjonen er at hvilket syn vi har på lekens verdi vil påvirke praksis i barnehagen.
Økning i organisert aktivitet
Ett empirisk eksempel på at diskusjonen om lekens verdi ikke er utdatert er den enorme økning i organisert aktivitet for barn. Forsker Susanne Nordbakke ved Transportøkonomisk institutt peker på at foreldre er opptatt av å veilede barn inn i lek de kan lære noe av. Fri lek anses som noe som ikke har egen verdi. Eksempelvis er over 80.000 barn under seks år er med på organisert idrett. Det er en økning på 34 % på ti år (Hovda, 2017).
Et annet eksempel som aktualiserer vår diskusjon er situasjonen i Danmark der lek som noe som har verdi i seg selv er skrevet tydelig inn i forslaget til ny læreplan for daginstitusjonen. Dette bryter med tendensen til å innføre mer systematiske læringsforløp i danske barnehager. Det nye lekvennlige klima kan henge sammen med at konsulentfirmaet Rambøll i en undersøkelse ikke kunne dokumentere at en målr
