Skolelederen
06.06.2018
Begrepet tillit er gjennomgående i alle debatter om hvordan skolen kan styres og ledes på en best mulig måte. I vårt naboland Sverige satte regjeringen i gang en tillitsutredning i 2016. Dette ble initiert ut fra en erkjennelse av at det er behov for å utvikle styringsformer som er forankret i gjensidig tillit mellom de aktørene som inngår i styringskjeden.
... Mandatet var tydelig på at den som har ansvaret for den enkelte virksomhet, i vårt tilfelle en skole, skal også ha handlingsrom til å lede utviklingen av den. På den andre siden forutsetter også et tillitsforankret system at rektor kultiverer nettverk av relasjonell tillit på og rundt den enkelte skole. Internasjonal skoleforskning viser at dersom rektor og lærere utvikler gjensidig tillit og bygger tillitsrelasjoner til elever og foresatte, så styrkes også elevenes læring. Institusjonell tillit i styringen av skolen
Faglitteraturen skiller mellom institusjonell og relasjonell tillit (Louis 2007). Førstnevnte term beskriver en sosial kontrakt mellom politiske og profesjonelle aktører som inngår i samme styringskjede eksempelvis i en kommune eller en fylkeskommune. Sett i et kommunalt skoleeierperspektiv vil institusjonell tillit være gjenkjennbart når lærerorganisasjoner, skoleeiers administrative ledelse, politisk skoleeier og rektorene i kommunen har etablert felles normer om styring av skolen. Og at disse normene er forankret i at aktørene har tiltro til hverandres positive intensjoner om å etablere og opprettholde en god skole. De vil da i større grad være villig til å ta den risiko som det innebærer å stole
Gå til medietFaglitteraturen skiller mellom institusjonell og relasjonell tillit (Louis 2007). Førstnevnte term beskriver en sosial kontrakt mellom politiske og profesjonelle aktører som inngår i samme styringskjede eksempelvis i en kommune eller en fylkeskommune. Sett i et kommunalt skoleeierperspektiv vil institusjonell tillit være gjenkjennbart når lærerorganisasjoner, skoleeiers administrative ledelse, politisk skoleeier og rektorene i kommunen har etablert felles normer om styring av skolen. Og at disse normene er forankret i at aktørene har tiltro til hverandres positive intensjoner om å etablere og opprettholde en god skole. De vil da i større grad være villig til å ta den risiko som det innebærer å stole