Hovedforklaringen er enkel: der det er vilje, er alt mulig. Å sette skolebibliotek på dagsorden i enhver sammenheng gir resultater. Og kanskje viktigst av alt, alle som arbeidet mot samme mål - å løfte skolebibliotek som sektor i Rogaland - har vært avgjørende for resultatet.
For det var mange som arbeidet sammen. Det ble etter hvert et tverrfaglig prosjekt hvor enhver deltaker ble viktig. Noen skoler gikk foran som gode eksempler på hva som er mulig å få til hvis viljen hos ledelsen er tilstede. Opplæringsavdelingen på fylkeshuset innså behovet for å endre og ikke minst fornye skolebiblioteksektoren. Godt samarbeid på tvers innad i sentraladministrasjonen mellom kultur- og opplæringsavdelingen gjorde arbeidet bredere forankret i organisasjonen. Fagforeningene har stått samlet for å nå målsetningen om å styre skolebibliotekene fordi de vet viktigheten av arbeidet til de skolebibliotekansatte. Ikke for å glemme fagforum for skolebibliotekarer som klarte å samle seg om hva de mente var viktig. Og i siste instans var fylkespolitikerne fra opplæringsutvalget involvert for å sikre et best mulig vedtak. At det var flere enstemmige vedtak på Stortinget omhandlende skolebibliotek det siste året viste at satsningen på skolebibliotek også er forankret nasjonalt.
Og veien videre er sikret gjennom et nyetablert samarbeid med universitet- og høyskolesektor for blant annet å kunne utnytte de digitale ressurser på tvers av organisasjonene bedre. Opprettelsen av fagforum Vestlandet for Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordene for å lære, erfare og dele med en større gruppe med skolebibliotekansatte vil bli et viktig forum for å sette dagsorden for skolebibliotekutviklingen.
Stortinget vedtok enstemmig skolebibliotekpolitikk høsten 2016. Det var enklere å få fart på arbeidet med ny plan i Rogaland når man visste at det var en villet politikk å styrke skolebibliotekene også på Stortinget. I behandlingen av stortingsmeldingene 27 (Digital agenda, om digitalisering) og 28 (om fornyelsen av læreplanene) har Stortinget fremhevet betydningen av skolebibliotekene som «en læringsarena i og på tvers av alle fag og et samlingspunkt for bruk av digitale læringsressurser», at de «blir brukt systematisk i opplæringen, at de styrker sin pedagogiske rolle og blir en integrert del av skolens opplæringsvirksomhet. I tillegg til ferdighetsutvikling kan gode skolebibliotek være en inkluderingsarena som bidrar til å utjevne sosiale, kulturelle og digitale skiller, og som fremmer personlig vekst hos den enkelte elev.»
Da Stortinget debatterte Stortingsmelding 27 Digital agenda for Norge ble det poengtert at «transport- og kommunikasjonskomiteen mener det er viktig at også skolebiblioteket løftes inn som en bidragsyter til økt digital deltagelse i hele befolkningen (Innst 84 S (2016-2017).»
De tydelige signalene fra stortingspolitikerne har gjort arbeidet med å løfte skolebiblioteksektor enklere på et lokalt plan.
Norges første Makerspace i et skolebibliotek - det gode eksempelet. I Rogaland startet det hele på en av våre skoler, Vågen videregående skole (se reportasje lengre ned på siden), som er en skole med utdanningsprogrammene Medier og kommunikasjon, Musikk, dans og drama, Kunst, design og arkitektur, Design og håndverk VG1, Interiør og utstillingsdesign VG2, Interiør VG3 og Utstillingsdesign VG3. Kombinasjonen av store fagmiljø innenfor estetiske programfag gjør skolen unik nasjonalt og internasjonalt. Vågen har ca. 850 el


































































































