BUSKAP
30.10.2017
En større andel fôr basert på norske arealressurser kan enten oppnås ved å øke andelen norske råvarer i kraftfôret eller ved høyere inntak av energi fra grovfôret.
Grovfôrkvaliteten er sentral for god ytelse og effektivt fôrforbruk, men kvaliteten er trolig tilnærmet lik i dag som 1990. Det er dermed trolig et rom for å bedre kvaliteten. For å øke kunnskapen om grovfôrkvalitet og hvordan bønder prioriteter kvalitet, har AgriAnalyse gjennomført en spørreundersøkelse blant melkebønder. Undersøkelsen ble sendt til 7 923 melkeprodusenter, og 31 prosent svarte.
Dyktige og motiverte melkeprodusenter
En hovedkonklusjon er at det er dyktige og motiverte melkeprodusenter i Norge. Mange har høye avlinger og god grovfôrkvalitet. De tar fôrprøver og jobber aktivt med fôrplanlegging. De fleste har mål om å forbedre både avling og kvaliteten på eget grovfôr. Været er, ikke overraskende, oppgitt som en hovedutfordring for høsting av godt grovfôr, og det er lite en kan gjøre med det. Men det går også fram at det er et potensial for forbedring i grovfôrdyrkingen, fordi mange bønder høster med høy kvalitet til tross for krevende værforhold. Små og større tiltak kan over tid gi både mer og bedre grovfôr fra norske arealer. Den andre hovedutfordringen bøndene oppgir er at det er tids- og arbeidskrevende.
Grovfôrpolitikken
Grovfôr blir ofte fremstilt som en gratisressurs for gårdbrukerne, fordi det er en gårdsressurs og ikke en kjøpt innsatsfaktor. Men det er ikke en kostnadsfri ressurs. Det er utgifter til arbeid, transport og kapital for å drive, høste og utnytte grovfôrressursene. Ordningene som er direkte rettet inn mot bruk av grasarealet er areal- og kulturlandskapstilskuddene og beitetilskuddene. Indirekte ordninger er tilskudd tilknyttet husdyrholdet. Ser vi
Gå til medietDyktige og motiverte melkeprodusenter
En hovedkonklusjon er at det er dyktige og motiverte melkeprodusenter i Norge. Mange har høye avlinger og god grovfôrkvalitet. De tar fôrprøver og jobber aktivt med fôrplanlegging. De fleste har mål om å forbedre både avling og kvaliteten på eget grovfôr. Været er, ikke overraskende, oppgitt som en hovedutfordring for høsting av godt grovfôr, og det er lite en kan gjøre med det. Men det går også fram at det er et potensial for forbedring i grovfôrdyrkingen, fordi mange bønder høster med høy kvalitet til tross for krevende værforhold. Små og større tiltak kan over tid gi både mer og bedre grovfôr fra norske arealer. Den andre hovedutfordringen bøndene oppgir er at det er tids- og arbeidskrevende.
Grovfôrpolitikken
Grovfôr blir ofte fremstilt som en gratisressurs for gårdbrukerne, fordi det er en gårdsressurs og ikke en kjøpt innsatsfaktor. Men det er ikke en kostnadsfri ressurs. Det er utgifter til arbeid, transport og kapital for å drive, høste og utnytte grovfôrressursene. Ordningene som er direkte rettet inn mot bruk av grasarealet er areal- og kulturlandskapstilskuddene og beitetilskuddene. Indirekte ordninger er tilskudd tilknyttet husdyrholdet. Ser vi
