Bok og bibliotek
07.09.2017
I sommer har det pågått en debatt med utgangspunkt i en kronikk av to filosofiprofessorer ved Universitetet i Stavanger, der de argumenterer for at de
... som ikke følger med i politikken og som ikke gidder å sette seg inn i de spørsmålene som er oppe til debatt, har en moralsk forpliktelse til å avstå fra å stemme.
De to filosofiprofessorene har fått mye og i all hovedsak fortjent pepper for kronikken sin. Men samtidig er pepperbøssa blitt brukt ureflektert. For de to professorene peker på noe som faktisk er en utfordring - en utfordring som er tett knyttet til bibliotekenes rolle som en arena for offentlighet. Bibliotekenes rolle som arenaer for offentlig samtale bygger på et deliberativt syn på demokratiet i motsetning til et syn på demokratiet der valg uttrykker aggregerte individuelle preferanser. Det forutsetter i sin tur aktive borgere som engasjerer seg, enten som debattanter eller som aktive tilhørere og lesere.
Hva sier forskning om bibliotekenes rolle i så måte? De siste månedene har jeg og andre i Almpub-teamet (https:// almpub.wordpress.com/) brukt mye av tida på å gå igjennom internasjonal forskning om bibliotek som institusjoner for offentlighet. Hva er utfordringene forskere mener bibliotekene bør gripe tak i? Bidrar de faktisk til demokratiet og en vital og bærekraftig offentlighet?
Feltet er ikke blant de største områdene innen bibliotek- og informasjonsfaget. Widdersheim som er blant dem som nå skriver mest om emnet, går i en artikkel fra 2016 gjennom artikler som drøfter forholdet mellom folkebibliotek og offentlighet. Basert på et litteratursøk i relevante baser der han brukte søketermene «folkebibliotek» og «offentlig sfære» analyserer han 65 artikler - av dem er 16 nordiske. Det er nok ingen andre felt av bibliotek- og informasjonsvitenskapen, som jo er sterkt anglo-amerikansk dominert, at man vil finne et så sterkt nordisk innslag. Det reflekterer nok det faktum at Habermas epokegjørende arbeid fra 1963 om den borgerlige offentlighetenes framvekst først ble oversatt til engelsk først i 1989 - 17 år etter den første norske oversettelsen.
I litteratursøket vi har gjennomført i ALMPUB-prosjektet denne våren, hadde vi med fl
Gå til medietDe to filosofiprofessorene har fått mye og i all hovedsak fortjent pepper for kronikken sin. Men samtidig er pepperbøssa blitt brukt ureflektert. For de to professorene peker på noe som faktisk er en utfordring - en utfordring som er tett knyttet til bibliotekenes rolle som en arena for offentlighet. Bibliotekenes rolle som arenaer for offentlig samtale bygger på et deliberativt syn på demokratiet i motsetning til et syn på demokratiet der valg uttrykker aggregerte individuelle preferanser. Det forutsetter i sin tur aktive borgere som engasjerer seg, enten som debattanter eller som aktive tilhørere og lesere.
Hva sier forskning om bibliotekenes rolle i så måte? De siste månedene har jeg og andre i Almpub-teamet (https:// almpub.wordpress.com/) brukt mye av tida på å gå igjennom internasjonal forskning om bibliotek som institusjoner for offentlighet. Hva er utfordringene forskere mener bibliotekene bør gripe tak i? Bidrar de faktisk til demokratiet og en vital og bærekraftig offentlighet?
Feltet er ikke blant de største områdene innen bibliotek- og informasjonsfaget. Widdersheim som er blant dem som nå skriver mest om emnet, går i en artikkel fra 2016 gjennom artikler som drøfter forholdet mellom folkebibliotek og offentlighet. Basert på et litteratursøk i relevante baser der han brukte søketermene «folkebibliotek» og «offentlig sfære» analyserer han 65 artikler - av dem er 16 nordiske. Det er nok ingen andre felt av bibliotek- og informasjonsvitenskapen, som jo er sterkt anglo-amerikansk dominert, at man vil finne et så sterkt nordisk innslag. Det reflekterer nok det faktum at Habermas epokegjørende arbeid fra 1963 om den borgerlige offentlighetenes framvekst først ble oversatt til engelsk først i 1989 - 17 år etter den første norske oversettelsen.
I litteratursøket vi har gjennomført i ALMPUB-prosjektet denne våren, hadde vi med fl
