Ideen om sakprosaformidling i bibliotek er i alle fall svært aktuell, mener Johan Tønnesson, professor sakprosaforskning ved UiO. I et postfaktuelt samfunn, der debatter føres uten sannhetsforpliktelse, trengs sakprosaen mer enn noensinne.
- Jeg er opptatt av at god sakprosa styrker etterrettelighetsregimet, som er en forutsetning for demokratiet. Da jeg introduserte begrepet i 2012 hørtes det sikkert både strengt og pirkete ut. Men sett i lys av utviklingen i politisk debatt og media, for eksempel i USA, er nettopp etterrettelighet et brennpunkt for den offentlige samtalen, sier Tønnesson.
Men hva snakker vi om, når vi snakker om sakprosa? Johan Tønnesson definerer det som direkte ytringer om virkeligheten i Store norske leksikon. Dermed er sakprosa særlig viktig for demokratiet, ikke bare fordi sakprosa kan og bør gi oss korrekt informasjon om våre rettigheter og plikter - men også fordi vi gjennom den litterære sakprosaen får innsikt i nye ideer, samfunnsspørsmål, historiske utviklings-trekk, politikk, religion og økonomi - for å nevne noe. Litterær sakprosa har en personlig avsender, i motsetning til den funksjonelle sakprosaen, som utgis av institusjoner
I senere år har det vært en fornyelse innenfor den litterære sakprosaen, som kan være med på å gjøre den mer tilgjengelig. Johan Tønnesson nevner blant annet Trude Lorentzens Mysteriet mamma som et eksempel på at sakprosaen skaper
