Handikapnytt
31.08.2017
Elin Langdahls familie har nesten 100 000 kroner i årlige ekstrautgifter, fordi datteren hennes er funksjonshemmet.
En ny rapport fra Handikapforbundet dokumenterer de skjulte kostnadsbombene.
Sadia (30) lever av en uføretrygd på 269 396 kroner i året. Av denne svært beskjedne inntekten må hun ut med 91 866 kroner i året av egen lomme for å dekke kostnader som direkte handler om at hun er funksjonshemmet.
Camilla (37) er i full jobb med en årslønn på 498 000 kroner. Hennes årlige ekstrautgifter knyttet til funksjonsnedsettelsen er beregnet til 67 806 kroner i året.
Dette er to av de konkrete, virkelige eksemplene som er brukt i Norges Handikapforbunds ferske rapport «Hva koster det å være funksjonshemmet i Norge i 2017? ».
Blir ikke trodd
Det tredje eksempelet i rapporten er en familie med tre barn, der den yngste datteren Sofie (12) er sterkt funksjonshemmet på grunn av en fødselsskade. Sofies mor, Elin Langdahl, deltok torsdag 17. august på et seminar under den politiske stormønstringen Arendalsuka, der Handikapforbundet presenterte rapporten.
Der forklarte hun hvordan familien ikke bare har løpende, årlige kostnader knyttet til Sofies funksjonsnedsettelse. I tillegg kommer 2,5 millioner kroner i helt nødvendig ombygging av boligen for at datteren skal kunne bo hjemme, store advokatkostander knyttet til erstatningssaken etter fødselsskaden og en ekstraordinær bilreparasjon på 60 000 kroner på kassebilen med rullestolheis som Nav krever at de skal ha i 11 år.
- Naboer og andre vi kjenner sier gjerne at «dette får dere hjelp til». Folk antar at vi i Norge har støtteordninger for det meste. Vi blir ikke trodd når vi forteller hvor store utgifter vi har, sier Elin Langdahl, som også er leder i Handikappede Barns Foreld
Gå til medietSadia (30) lever av en uføretrygd på 269 396 kroner i året. Av denne svært beskjedne inntekten må hun ut med 91 866 kroner i året av egen lomme for å dekke kostnader som direkte handler om at hun er funksjonshemmet.
Camilla (37) er i full jobb med en årslønn på 498 000 kroner. Hennes årlige ekstrautgifter knyttet til funksjonsnedsettelsen er beregnet til 67 806 kroner i året.
Dette er to av de konkrete, virkelige eksemplene som er brukt i Norges Handikapforbunds ferske rapport «Hva koster det å være funksjonshemmet i Norge i 2017? ».
Blir ikke trodd
Det tredje eksempelet i rapporten er en familie med tre barn, der den yngste datteren Sofie (12) er sterkt funksjonshemmet på grunn av en fødselsskade. Sofies mor, Elin Langdahl, deltok torsdag 17. august på et seminar under den politiske stormønstringen Arendalsuka, der Handikapforbundet presenterte rapporten.
Der forklarte hun hvordan familien ikke bare har løpende, årlige kostnader knyttet til Sofies funksjonsnedsettelse. I tillegg kommer 2,5 millioner kroner i helt nødvendig ombygging av boligen for at datteren skal kunne bo hjemme, store advokatkostander knyttet til erstatningssaken etter fødselsskaden og en ekstraordinær bilreparasjon på 60 000 kroner på kassebilen med rullestolheis som Nav krever at de skal ha i 11 år.
- Naboer og andre vi kjenner sier gjerne at «dette får dere hjelp til». Folk antar at vi i Norge har støtteordninger for det meste. Vi blir ikke trodd når vi forteller hvor store utgifter vi har, sier Elin Langdahl, som også er leder i Handikappede Barns Foreld
