Handikapnytt
31.08.2017
Gjennom fire sesonger av den populære serien «Skam» har vi fulgt ungdommene på Hartvig Nissen videregående skole.
De fire hovedpersonene Eva, Noora, Isak og Sana har gjennom hver sin sesong vist oss ulike utfordringer dagens unge møter på.
Spesielt historiene til Isak og Sana, en gutt på vei ut av skapet som homofil og en muslimsk jente som prøver å finne seg selv mellom to kulturer, har vi trykket til vårt bryst. De er viktige på hver sin måte og har vist oss hvordan kulturelle uttrykk, som TV-serier, kan påvirke samfunnet og samfunnsdebatten.
Serieskaper Julie Andem har fått mye skryt for serien og det å ta opp vanskelige temaer, og det fortjener hun.
Det er nettopp derfor jeg ikke skjønner hvorfor funksjonshemmede er så dårlig representert i serien. Samtidig er det kanskje en symbolikk i det som serieskaperen ikke har tenkt over. At mange funksjonshemmede rett og slett ikke er inkludert i dagens ungdomsmiljø.
Jeg kan kjenne meg igjen. Man sitter i klasserommet og får kanskje noen «hei» i løpet av dagen fra medelever. Men de festene og hva som skjer på fritiden er noe man bare hører om. Hvem som har ligget med hvem, hvem som ble dritings på festen, siste nytt om nye par og dramatiske slå opp-historier. Dessverre tror jeg det er virkeligheten for mange funksjonshemmede ungdommer i dag, men selvfølgelig ikke alle.
Gå til medietSpesielt historiene til Isak og Sana, en gutt på vei ut av skapet som homofil og en muslimsk jente som prøver å finne seg selv mellom to kulturer, har vi trykket til vårt bryst. De er viktige på hver sin måte og har vist oss hvordan kulturelle uttrykk, som TV-serier, kan påvirke samfunnet og samfunnsdebatten.
Serieskaper Julie Andem har fått mye skryt for serien og det å ta opp vanskelige temaer, og det fortjener hun.
Det er nettopp derfor jeg ikke skjønner hvorfor funksjonshemmede er så dårlig representert i serien. Samtidig er det kanskje en symbolikk i det som serieskaperen ikke har tenkt over. At mange funksjonshemmede rett og slett ikke er inkludert i dagens ungdomsmiljø.
Jeg kan kjenne meg igjen. Man sitter i klasserommet og får kanskje noen «hei» i løpet av dagen fra medelever. Men de festene og hva som skjer på fritiden er noe man bare hører om. Hvem som har ligget med hvem, hvem som ble dritings på festen, siste nytt om nye par og dramatiske slå opp-historier. Dessverre tror jeg det er virkeligheten for mange funksjonshemmede ungdommer i dag, men selvfølgelig ikke alle.
