Forskjells-Norge har blitt en av de viktigste sakene i valgkampen. Vi vil vise fram hvordan dette ser ut for folk - og vi vil vise deg tallene. Gjennom ti grafer kan du i denne artikkelen kjapt bli litt klokere på Forskjells-Norge.
Denne artikkelen er en del av en serie der vi også har møtt 17 nordmenn som hver forteller sin historie: Her møter du både millionæren og fengselsfuglen, velferdsprofitøren og alenemora. Til sammen har dette blitt en sterk fortelling om Norge i 2017 - og om forskjeller på folk.
Her er Forskjells-Norge
Faktum er at Norge er et av landene i verden med aller minst forskjeller. Men det betyr ikke at det ikke er forskjell på folk også her, for eksempel når det gjelder helse og utdanning.
Inntektsforskjellene i Norge øker mye raskere enn i mange land. Inntektsforskjellene økte over dobbelt så mye som snittet i OECD-landene i perioden 1986-2014.
Vårt samfunn er likevel preget av små forskjeller mellom folk. Når det gjelder inntektsforskjellene er de små mye som følge av sterke fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner og kollektive lønnsforhandlinger mellom partene i arbeidslivet. Velferdsordningene er for alle og er med på å utjevne forskjellene.
Dette er noen av forskjellene i Norge og dette er hvorfor det er sånn.
Noen nordmenn er ekstremt rike, viser formuerapporten fra de internasjonale eiendomskonsulentene i Knight Frank som har telt millionærer og milliardærer i verden.
Er du med i toppen der oppe, er det høy sannsynlighet for at du blir der. I Norge er det nemlig slik at er du født rik, så forblir du rik. Det er stort sett de samme blant oss som er rike år etter år, ifølge Statistisk sentralbyrå. Det har ikke skjedd en stor utskiftning i toppen av inntektsfordelingen, viser målinger SSB har gjort for 1967-2011.
De 10 prosent rikeste eide 50 prosent av formuen i Norge, anslo samfunnsøkonomen Thomas Piketty for perioden 2009-2014. SSB mener det er grunn til å tro at dette er et for lavt anslag - at de rikeste egentlig eier en enda større andel av formuen i landet. Det er blant annet fordi ligningsverdien av eiendom er langt lavere enn markedsverdien. Mye tyder på at formuene er mye mer ulikt fordel
