Knut A. Nygaard
Det er en klar tendens til kontinuerlig å søke etter smutthull i og omgåelser av loven
Alt som ikke er forbudt, er tillatt. Denne uttalelsen fra næringslivsaktør Arne Vigeland er referert i VG 29. mai i år. Den henviser til en sak i tingretten om hvorvidt man ustraffet kan kappe naboens uthus i to. Uten å dvele ved selve tingrettssaken, trekker jeg klare forbindelseslinjer mellom denne uttalelsen og funn i min egen masteravhandling om arbeidsmarkedskriminalitet.
Uttalelsen jeg refererer til representerer en utbredt etikk i deler av næringslivet. Med det mener jeg en klar tendens til kontinuerlig å søke etter smutthull i og omgåelser av loven. Dette har for eksempel resultert i omgåelser som fast ansettelse uten lønn mellom oppdrag, bli lærebedrift utelukkende for å kunne få offentlige oppdrag og å operere med fiktive medlemskap i fagforeninger og flere sett med kontrakter for å kunne framstå som seriøs. Det eneste formålet med å søke etter slike hull og omveier er økt fortjeneste.
*
Et tillitssjokk
Årsaken til at jeg gjør en slik kobling er det jeg har sett gjennom en grundig gjennomgang av hvordan arbeidsmarkedskriminaliteten skjer, og hva norske myndigheter gjør for å bekjempe denne kriminaliteten. Åpningen mot nye østeuropeiske EU-land i 2004 og 2007 påførte oss et tilbudssjokk i form av stor tilgang på billig arbeidskraft.
For et uforberedt norsk arbeidsliv, som er basert på tillit, forhandlinger og samarbeid, resulterte dette også i et tillitssjokk.
Ikke bare ble arbeidslivets parter preget av disse rystelsene. Også tilsyns-, kontroll- og påtalemyndigheten er blitt handlingslammet.
Det er fordi verktøyene de bruker i stor grad har vært basert på tillit. Denne tilsyns- og kontrolltilliten har spesielt kommet arbeidsgiverne til gode og viser seg blant annet gjennom papirtilsyn. Det vil si at arbeidstilsynet kommuniserer med tilsynsobjektene fra skrivebordet, uten å følge opp med synlig kontroll. Dermed er tilsyn ofte basert på tillit til at arbeidsgivernes tilbakemelding på avvik er riktige. I mitt datamateriale kommer det klart fram at det er lite grunnlag for en slik tillit.
Amerikanske tilstander
Utviklingen har medført at tillitsvalgte ikke lenger er til stede på byggeplassene og dermed talerør og vaktbikkje for de ansatte. Førstelinjeforsvaret mot arbeidsmarkedskriminalitet er med andre ord nesten borte i flere bransjer. I byggenæringen er organisasjonsgraden i Oslo-området nede i amerikanske tilstander. Mens organisasjonsgraden i USA legger på rundt 11 prosent, er organisasjonsgraden for bygg- og anlegg i Oslo og Akershus nå nede i 14 prosent, ifølge tall fra Samfunnsøkonomisk Analyse.
Mange byggeplasser er nærmest uten organiserte - både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Derfor har flere frivillige organisasjoner, som for eksempel Jussbuss, engasjert seg for å hjelpe arbeidstakere som er utsatt for sosial dumping. I USA er det etablert slike frivillige organisasjoner nettopp for å bistå arbeidstakere på minimumslønn.
*
Begreper som tilslører
Forskjellen er at amerikanerne kaller dette for lønnstyveri. I Norge bruker vi begreper som sosial dumping og useriøsitet. Dette er ord som tilslører. For vi snakker i realiteten om kriminelle handlinger. I kjølvannet av tilbuds- og tillitssjokkene har fryktkulturer fått lov til å etablere seg. Disse kommer til uttrykk for eksempel gjennom omfattende arbeidskontrakter med taushetsklausuler, fast ansettelse uten lønn mellom oppdrag, tilslørende organisasjonsformer, bruk av trusler og produksjon av falsk dokumentasjon (1).
Brudd på arbeidsmiljøloven ble helt fram til 1. oktober 2015 ansett som forseelser. Konsekvensen av dette er at statistikken gir et inntrykk av at omfanget av arbeidsmiljøkriminaliteten er marginal. Arbeidsmiljølovbruddene blir på denne måten usynlige. I saker hvor det er mange ulike lovbrudd, etterforskes og registreres ofte bare det enkleste lovbruddet.
Årsaken er at politiet måles på antall oppklarte saker. Da henlegges gjerne de sakene som krever lengst saksbehandlingstid. I NOU 2017:11
