Fagpressenytt

STAFETTPINNE: Moderne skogsdrift kan gi et stort klimabidrag, men da må vi tåle synet av hogde flater og supereffektive skogsmaskiner. Det hersker ikke noen tvil om at aktiv, bærekraftig drift av skogen er bedre for klima enn å la skogen stå.

Landsskogtakseringen ved NIBIO har i snart 100 år kartlagt Norges skogressurser.

Skog og klima var temaet for åpningssesjonen på årets Skog og Tre-konferanse. Et aktuelt tema som naturlig nok ble farget av de siste ukenes skiftende nyheter om skogvern. Ikke mindre enn to statsråder entret podiet.

Ny rapport fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) viser beskjeden spredning av vrifuru (kontorta) og lutzgran i norsk natur.

En årsmøteuttalelse fra Skog- næringa Kyst handler om klimaskoger og klimasolidaritet.

Tømmerprisene har variert lite siden nyttår. Det samme har avvirket kvantum. I mai ble det målt inn 872 000 kubikkmeter virke her til lands. Det er snaue 20 000 kubikkmeter mer enn i april og 80 000 kubikk- meter mer enn i samme måned i fjor.

Skogeierforbundets årsmøte forløp relativt fredelig og alle var enige om at et sterkt og spisset sentralledd er nødvendig for å ivareta resteiendomsretten, som det ble sagt i debatten.

En årsmøteuttalelse fra Skognæringa Kyst handler om «klimaskoger og klimasolidaritet». Der ber de regjeringen sette i gang klimaplanting i full skala og flytte ansvaret fra Klima- og miljødepartementet +KLD) til Landbruks- og matdepartementet +LMD).

Fra 2012 har skogeierne måttet søke for å plante utenlandske treslag. Siste året har ingen søknader blitt innvilget. Men få klager.

Kunstgjødsel er kanskje ikke hverdagskost for 100-150 år gamle furubestand. Men også gammel furu kan reagere på gjentatte gjødslinger. Hvis skogeier ønsker å videreutvikle bestandet i retning av store dimensjoner, eller hvis samfunnet ønsker å binde mer CO2, kan gjødsling med ammoniumnitrat være noe å overveie.