Alle mediene redigeres i henhold til redaktørplakaten og vær varsom-plakaten.
Magasinet Forskningsetikk
Magasinet Forskningsetikk utgis av De nasjonale forskningsetiske komiteene. Målet med bladet er å bidra til debatten i samfunnet om forskningsetiske problemstillinger. Det gjelder all forskning som berører mennesker, miljø eller samfunn. Fagbladet har artikler og etikkrelevant stoff.
Denne utgaven av bladet skulle være en grunn til å feire: nytt design, nytt navn og nye spaltister. I stedet er det usikkerhet og frykt som preger både oss som har laget bladet, og dere som leser det.
Kan vi stole på at forskerne står fritt til å følge sin faglige overbevisning, og at de kan diskutere den åpent? Slett ikke alltid, ifølge professor Stig S. Gezelius.
Forsker Arne Grønlund ble bedt om å ikke svare på kritikk av egen forskning offentlig, og mistet samtidig avtalen som pensjonistforsker ved forskningsinstituttet.
Små pergament- og papyrusbitar presenterte som dødehavsrullar lurte heile forskingsverda. Tekstforskarar hadde bydd opp falsknarane til dans, men no ryddar dei opp.
De som tar vare på våre syke og gamle, har best nytte av forskningen når den er på norsk, hevder forskere på feltet. Men for karriere, penger og ære er det engelsk som teller.
Norge er et av de landene som belønner publisering på eget språk. Samtidig er vi blant landene med høyest andel engelskspråklig publisering. - Vi må aktivt verne om flerspråkligheten i forskningen, sier Vidar Røeggen i UHR.
Da tobakksindustrien forsto at det ikke lenger nyttet å benekte at røyking var helseskadelig, ble spredning av tvil deres viktigste våpen mot forskningen. I dag bruker andre bransjer samme taktikk.
Boken er svensk. Og den handler om skandaler i medisinen og forskningen. Kan det dreie seg om noen andre enn Paolo Macchiarini? Tro det eller ei - Macchiarini-saken utgjør bare en liten del av denne boken.