Ansatte som har aspirasjoner om å bli professor, må også hente fram det engelske vokabularet. På for eksempel Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU kreves det minst 15 publikasjoner i et internasjonalt, fagfellevurdert tidsskrift etter avlagt doktorgrad.
- Det er engelsk som teller i høyskole- og universitetssystemet, fastslår Oddvar Førland, redaktør i Tidsskrift for omsorgsforskning og professor ved Senter for omsorgsforskning.
I 2017 stod norske forskere for 25 000 vitenskapelige publikasjoner. Av disse var nesten 90 prosent skrevet på engelsk, mens bare 10 prosent var på norsk. Nedgangen på norske publikasjoner var på 15 prosent sammenlignet med i 2011, ifølge Språkrådet.
Førland mener flere og flere fagfelt som tidligere la vekt på norsk formidling, nå krever at publiseringen skal være på engelsk. Mantraet er at forskning per definisjon er internasjonal og dermed også bør tilrettelegges for et internasjonalt publikum.
- Det er jeg prinsipielt enig i, men det fritar oss ikke fra også å formidle forskningen på norsk, slik at den blir tilgjengelig for norske lesere og får betydning her, sier Førland.
Lukkede sirkler
Tidsskrift for omsorgsforskning formidler forskning om omsorgsarbeid, både det formelle og uformelle, og helse- og omsorgstjenestene i kommunene. De fleste artiklene er på norsk, svensk og dansk, og leserne er alt fra ergoterapeuter, sosionomer og sykepleiere til ledere og politike
