Fagpressenytt

I norsk skole er det fortsatt vanlig med formell bokstavinnlæring, der man diskuterer hvor mange bokstaver elevene skal lære i løpet av en uke. Et alternativ er funksjonell bokstavlæring, der elevene lærer bokstavene fordi de har bruk for dem i egen oppdagende skriving.

Elevundersøkelsen har et potensial for å bli brukt på mange andre måter enn det som er vanlig i dag. Ved å studere sammenhenger mellom ulike aspekter ved læringsmiljøet, kan man få viktig informasjon om hva som virker på elevenes motivasjon, innsats og mestring.

I små fag med få timer kan det være vanskelig å få til gode formative vurderingspraksiser, og det kan skape konflikt mellom elevers og læreres oppfatninger av hvordan dette skal praktiseres. Men det fins tiltak som kan minske motsetningene og føre til en mer formativ vurderingspraksis.

Alle elever i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene må få en opplæring i fellesfagene norsk, matematikk, engelsk og naturfag som de opplever som relevant i hverdagen og som er rettet mot framtidig yrkesliv. Videregående skoler med yrkesfaglige utdanningsprogram skal arbeide aktivt og systemisk for at dette blir realisert.

Den generelle delen av læreplanverket kom i 1993 og har overlevd både Kunnskapsløftet og ny formålsparagraf.

Når dataspill brukes til læring, stiller lærerne seg til dels meget positive til det, men ellers ikke, viser en studie fra Nord universitet.

Mye tyder på at det å være lojal mot skolens samfunnsoppdrag er blitt oppfattet ganske forskjellig alt etter om man ser det med et lærerprofesjonsblikk eller et skoleeierblikk. Kan hende vi nå ser en utvikling i en positiv regning, der partene i større grad kan være enige om hva det innebærer å arbeide for elevens beste.

Naturfag er et omfattende fellesfag på yrkesfaglige studieretninger. Det kan være vanskelig å få elevene til å oppleve faget som relevant, og dette kan skape utfordringer, særlig for lærerstudenter med lite erfaring fra yrkesfag. Gjennom å flytte undervisningen fra høgskolen til skolen har man forsøkt å møte denne utfordringen.

Denne studien omhandler samtaler mellom elev og lærere slik det foregår i vanlige undervisningstimer. Materialet er hentet fra observasjoner i seks skoleklasser på ulike nivå i svensk skole.

Behovet for teori er ofte overdrevet innenfor ledelse. Lederen vet som regel hva som bør gjøres, men nøler og søker stadig mer kunnskap i stedet for å handle. Praksisgrupper for ledere kan bidra både til å frigjøre kunnskap og sørge for at denne blir omsatt til praktiske handlinger.