Optikeren
18.10.2017
Globale rettigheter for synshemmede var tema for Vision 2017, som i sommer ble arrangert i den nederlandske byen Haag.
Et av de største problemene på Visionkonferansene er å finne ut hva en skal velge bort. Det er alltid flere interessante sesjoner samtidig, og denne gangen var det ikke gjort unntak ved «keynote» forelesninger som tradisjonelt har samlet hele publikum. Ved tidligere konferanser har det vært færre postere over et større lokale, og disse har gjerne hengt oppe under hele konferansen, eller minst en hel dag.
Denne gangen var det bare satt av to ganger halvannen time per poster. Forfatterne måtte dermed konkurrere mot mer kommersielle aktører på stands, symposier, publikum som drev nettverksbygging, og de som hadde funnet igjen gamle kjente i køen til kaffeserveringen. Selv om arrangøren tilbød en funksjonell «app» med mulighet for å søke opp temaer, forfattere og tider, var det nok mange som ikke hadde noen særlig oversikt over alt de faktisk hadde valgt bort. I appen var det muligheter for å ta egne notater, men for det store flertallet som ikke hadde med seg nettbrett ble det nok litt «knuslete» - i hvert fall for den synshemmede delen av publikum. Papir til å notere på har visst blitt helt avleggs, og når det i tillegg var innført fotoforbud av forelesere og lysbilder - med mindre noe annet ble uttrykt - medførte det noen vansker både for journalister og synshemmede. Sistnevnte gruppering har jo lært seg å ta i bruk mulighetene for å fotografere det som blir vist, og så forstørre det opp så det blir leselig også for dem. Heldigvis var det noen av foreleserne som viste forståelse for dette, og tillot fotografering til privat bruk, men de tilhørte nok unntakene.
ROYALT ENGASJEMENT OG FASCINERENDE LYSMAGI
Kongressenteret World Forum innfridde ellers i høy grad. De forskjellige salene var delt opp i kontinenter, elver, fjelltopper, hav og i kongelige høyheter. Senteret har huset mer enn 5.000 deltakere tidligere, og arrangementet forløp nærmest knirkefritt. Mange av deltakerne bodde på det tilknyttede hotellet, men et stort antall var nok nederlendere på dagbesøk. Med det overordnede temaet i minne, var det nesten litt skuffende å se det begrensede antallet internasjonale deltakere på velkomstmottakelsen den første dagen. Men det tok seg etter hvert opp. Det var ellers ikke bare Nelson Mandela som hadde fått sin egen statue i nærheten av senteret. På baksiden finnes en litt mer ironisk variant av Josef Stalin i en telefonboks med ei sild under nesa. Den sto opprinnelig plassert i Amsterdams «Red light district», og den eksil-russiske kunstneren ville illustrere diktatorens hang til både sild og annet som han kunne finne i det distriktet.
Hovedtemaet om globale rettigheter for synshemmede var også den røde tråden i mandagens program, og det var forelesninger i alle kontinenter på kloden. Den tradisjonsrik
Gå til medietDenne gangen var det bare satt av to ganger halvannen time per poster. Forfatterne måtte dermed konkurrere mot mer kommersielle aktører på stands, symposier, publikum som drev nettverksbygging, og de som hadde funnet igjen gamle kjente i køen til kaffeserveringen. Selv om arrangøren tilbød en funksjonell «app» med mulighet for å søke opp temaer, forfattere og tider, var det nok mange som ikke hadde noen særlig oversikt over alt de faktisk hadde valgt bort. I appen var det muligheter for å ta egne notater, men for det store flertallet som ikke hadde med seg nettbrett ble det nok litt «knuslete» - i hvert fall for den synshemmede delen av publikum. Papir til å notere på har visst blitt helt avleggs, og når det i tillegg var innført fotoforbud av forelesere og lysbilder - med mindre noe annet ble uttrykt - medførte det noen vansker både for journalister og synshemmede. Sistnevnte gruppering har jo lært seg å ta i bruk mulighetene for å fotografere det som blir vist, og så forstørre det opp så det blir leselig også for dem. Heldigvis var det noen av foreleserne som viste forståelse for dette, og tillot fotografering til privat bruk, men de tilhørte nok unntakene.
ROYALT ENGASJEMENT OG FASCINERENDE LYSMAGI
Kongressenteret World Forum innfridde ellers i høy grad. De forskjellige salene var delt opp i kontinenter, elver, fjelltopper, hav og i kongelige høyheter. Senteret har huset mer enn 5.000 deltakere tidligere, og arrangementet forløp nærmest knirkefritt. Mange av deltakerne bodde på det tilknyttede hotellet, men et stort antall var nok nederlendere på dagbesøk. Med det overordnede temaet i minne, var det nesten litt skuffende å se det begrensede antallet internasjonale deltakere på velkomstmottakelsen den første dagen. Men det tok seg etter hvert opp. Det var ellers ikke bare Nelson Mandela som hadde fått sin egen statue i nærheten av senteret. På baksiden finnes en litt mer ironisk variant av Josef Stalin i en telefonboks med ei sild under nesa. Den sto opprinnelig plassert i Amsterdams «Red light district», og den eksil-russiske kunstneren ville illustrere diktatorens hang til både sild og annet som han kunne finne i det distriktet.
Hovedtemaet om globale rettigheter for synshemmede var også den røde tråden i mandagens program, og det var forelesninger i alle kontinenter på kloden. Den tradisjonsrik
