Fagpressenytt

Vintreets røtter suger opp jordens særegenheter, så når vi snakker om at druene tar smak fra voksestedet sitt, må vi vel også sette det lokale vannet på «ingredienslista»? Plinius d.e. 1 hevdet at «markens fuktighet og spesielle smak suges inn i røttene [..] og samtidig gir fra seg den fruktsmak som er stedets og artens egen». Setter vannet preg på vinen?
Vin er vann på en holdeplass, langs vannets vei gjennom vår planet. Vin er nemlig 75-90 % vann (resten er garvesyrer, mineralsalter, pektiner, osv.), men vinen smaker likevel så ulikt fra land til land. Produktkvalitetsleder og kjemiker i Vinmonopolet Trygve Brekke har skrevet at molekylene i etanolen (fra sukker og vann) og sporstoffer av strontium, i vinen, kan gjemme info om den botaniske opprinnelsen til sukkeret, og om avstand til ekvator!2 For å finne opprinnelig voksested, måler man opp mot nettopp vann-referanser fra ulike steder.
Slik kan man fastslå hvilket landområde vinen kommer fra. Men kan kunstig vanning føre kjemikerne på villspor?

KJEMIKEREN Alexander Sandtorv sier at vann er et løsemiddel som plukker med seg stoffer der det renner, bl.a. stoffene kalsium og magnesium, og at dette fører til at vannet smaker forskjellig i ulike deler av verden3. Med dagens velstand her i det globale nord, transporterer vi vann på flasker på kryss og tvers over hele