Fri tanke
25.01.2022
Bilder av druknede isbjørner kan også drukne vanlige menneskers klimaengasjement. For hvert negative budskap trenger vi tre eksempler på en mulig løsning for å motivere til handling, mener psykolog Per Espen Stoknes.
Verden ser annerledes ut. Én av åtte millioner arter er truet av utryddelse. Urørt natur er halvert på de siste 50 årene. Den globale gjennomsnittstemperaturen har allerede økt med 1,1 grader, og oppvarmingen skyldes menneskeskapte klimagassutslipp. Det er stadig mer tørke, mer flom, flere branner.
- Rapporten er «kode rød» for menneskeheten, sa FNs generalsekretær António Guterres da den nye rapporten fra FNs klimapanel kom i august.
Orker du flere harde fakta fra klimaog naturpanelet nå, eller har du begynt å planlegge oppussing av hytta? Har du tatt deg selv i å tenke på hvor flink du er som har installert varmepumpe, og at du dermed kan fly til Thailand med god samvittighet, nå som korona kanskje ikke stopper deg? Ikke så unormalt, ifølge psykolog Per Espen Stoknes, som er ekspert på hvordan vår psyke forsøker å unngå å tenke på klimaendringene.
Dette paradokset - en stadig større visshet om at vår levemåte og forbruk er det som til sist tar knekken på oss, og ikke en Breivik eller bin Laden, og det at politikere heller snakker enn handler, mens folk flest kobler ut - har lenge fascinert Stoknes.
- Å forstå folks reaksjoner på klimaendringer er åpenbart like viktig som å forstå klimaendringene i seg selv, sier Stoknes, som i tillegg har doktorgrad i økonomi og er leder for senter for Grønn vekst ved BI.
EKSISTENSIELT
At psykologi kan og bør spille en rolle i klimadebatten ble påpekt for over 30 år siden, men psykologiens potensial for å forbedre klimakommunikasjonen har fremdeles ikke blitt utnyttet, mener Stoknes.
På det dypeste rører klima- og naturkrisen ved selve roten til vår eksistens. Ved menneskenes følelse av kontinuitet i livet. Tilliten til at det finnes ei framtid, en stabil natur. Sosiologen Anthony Giddens kaller dette «ontologisk sikkerhet». I en studie nylig publisert i vitenskapstidsskriftet The Lancet, svarer 63 prosent av ungdommene i alderen 16-25 år at de opplever angst forbundet med klimaendringe
Gå til mediet- Rapporten er «kode rød» for menneskeheten, sa FNs generalsekretær António Guterres da den nye rapporten fra FNs klimapanel kom i august.
Orker du flere harde fakta fra klimaog naturpanelet nå, eller har du begynt å planlegge oppussing av hytta? Har du tatt deg selv i å tenke på hvor flink du er som har installert varmepumpe, og at du dermed kan fly til Thailand med god samvittighet, nå som korona kanskje ikke stopper deg? Ikke så unormalt, ifølge psykolog Per Espen Stoknes, som er ekspert på hvordan vår psyke forsøker å unngå å tenke på klimaendringene.
Dette paradokset - en stadig større visshet om at vår levemåte og forbruk er det som til sist tar knekken på oss, og ikke en Breivik eller bin Laden, og det at politikere heller snakker enn handler, mens folk flest kobler ut - har lenge fascinert Stoknes.
- Å forstå folks reaksjoner på klimaendringer er åpenbart like viktig som å forstå klimaendringene i seg selv, sier Stoknes, som i tillegg har doktorgrad i økonomi og er leder for senter for Grønn vekst ved BI.
EKSISTENSIELT
At psykologi kan og bør spille en rolle i klimadebatten ble påpekt for over 30 år siden, men psykologiens potensial for å forbedre klimakommunikasjonen har fremdeles ikke blitt utnyttet, mener Stoknes.
På det dypeste rører klima- og naturkrisen ved selve roten til vår eksistens. Ved menneskenes følelse av kontinuitet i livet. Tilliten til at det finnes ei framtid, en stabil natur. Sosiologen Anthony Giddens kaller dette «ontologisk sikkerhet». I en studie nylig publisert i vitenskapstidsskriftet The Lancet, svarer 63 prosent av ungdommene i alderen 16-25 år at de opplever angst forbundet med klimaendringe
