- Rapporten er «kode rød» for menneskeheten, sa FNs generalsekretær AntÃ3nio Guterres da den nye rapporten fra FNs klimapanel kom i august 2021.
Orker du flere harde fakta fra klima- og naturpanelet nå, eller har du begynt å planlegge oppussing av hytta? Har du tatt deg selv i å tenke på hvor flink du er som har installert varmepumpe, og at du dermed kan fly til Thailand med god samvittighet, nå som korona kanskje ikke stopper deg? Ikke så unormalt, ifølge psykolog Per Espen Stoknes, som er ekspert på hvordan vår psyke forsøker å unngå å tenke på klimaendringene.
Dette paradokset - en stadig større visshet om at vår levemåte og forbruk er det som til sist tar knekken på oss, og ikke en Breivik eller bin Laden, og det at politikere heller snakker enn handler, mens folk flest kobler ut - har lenge fascinert Stoknes.
- Å forstå folks reaksjoner på klimaendringer er åpenbart like viktig som å forstå klimaendringene i seg selv, sier Stoknes, som i tillegg har doktorgrad i økonomi og er leder for senter for Grønn vekst ved BI.
Eksistensielt
At psykologi kan og bør spille en rolle i klimadebatten ble påpekt for over 30 år siden, men psykologiens potensial for å forbedre klimakommunikasjonen har fremdeles ikke blitt utnyttet, mener Stoknes.
På det dypeste rører klima- og naturkrisen ved selve roten til vår eksistens. Ved menneskenes følelse av kontinuitet i livet. Tilliten til at det finnes ei framtid, en stabil natur. Sosiologen Anthony Giddens kaller dette «ontologisk sikkerhet». I en studie nylig publisert i vitenskapstidsskriftet The Lancet, svarer 63 prosent av ungdommene i alderen 16-25 år a
