Tidsskrift for norsk psykologforening
02.05.2016

Historisk kamp om verv. Sittende visepresident Birgit Aanderaa blir utfordret av Heidi Tessand.
Norsk psykologforening har ikke tradisjon for at flere konkurrerer om de samme vervene. Nå kjemper for første gang to personer om visepresidentvervet i profesjonsforeningen. Verken Aanderaa eller Tessand tar noe for gitt, valgkomiteen kan komme opp med andre kandidater. 9. juni kommer valgkomiteen med sin innstilling som blir lagt fram på landsmøtet i november.
Vi møtes på portugisisk kafé i Oslo sentrum. Birgit Aanderaa (BAa) leser tidvis opp fra egne notater. Heidi Tessand (HT) er vant med medier og virker avslappet i situasjonen, hun serverer vann til alle rundt bordet.
- Mange studerer psykologi i utlandet. Hvordan vil dere forholde dere til det?
HT: - Det er naturlig at Birgit starter å svare på det, siden det handler om hva som er Psykologforeningens politikk.
BAa: - Vær så god, bare begynn du.
HT: - Jeg er ikke overrasket over at Psykologforeningen mener at psykologstudier i Norge er best tilpasset for å jobbe som psykolog i Norge. Norske psykologer er lært opp til å håndtere det norske systemet.
Jeg er opptatt av hvordan vi skal utnytte den kompetansen som kommer fra utenlandsstudentene. Norge har kort akademisk tradisjon, og utenlandsstudentene kan berike den norske diskursen.
- Hvordan vil du møte den utfordringen?
HT: - Ved å diskutere hvordan vi kan dra veksler på deres kompetanse. For eksempel har samfunnspsykologien og den kritiske psykologien større fotfeste i andre land. Myndighetene og utdanningsinstitusjonene i Norge jobber nå med å gjøre utdanningen mer rettet mot helsefremming og forebygging, men de som har studert i utlandet, kan mye om dette allerede.
- Er Psykologforeningen godt nok forberedt på disse utfordringene? HT: - Det er jo dette foreningen jobber med nå. Det er Helsedirektoratet som avgjør hvem som skal få autorisasjoner, ikke Psykologforeningen. Vi må forholde oss til en bred gruppe mennesker som har kompetanse på psykologi.
BAa: - Psykologien i Norge ble ikke etablert som en ren helseprofesjon. Noe av grunnen til at man ble trukket inn i lovverket og dette ble regulert, var at psykologer hadde kunnskap om arbeidsliv og barn, og testing. Så er man blitt mest bekymret for om det begås feil innenfor helse. Derfor fikk man autorisasjon på helsefeltet.
- Hvordan vil dere fylle de ledige kommunepsykologstillingene i små kommuner?
BAa: - Det som er vesentlig, er denne helheten som psykologene i Norge representerer.
- Det kommer nå flere hundre psykologer fra utlandet. Hvor skal de jobbe? Hvem skal kvalitetssikre dem?
BAa: - Derfor er det viktig å forstå det norske systemet. Og den norske rollen for psykologer. Det er mange varianter av utdanninger i utlandet. De kan være kjempegode på forskjellige områder. Når det gjelder autorisasjonen, handler ikke dette om hvorvidt utdanningen er god på den eller den måten. Autorisasjon er knyttet til en kvalitetssikring av hvilke kunnskaper og ferdigheter du har.
Vi må bygge ut lisensperio
Gå til medietVi møtes på portugisisk kafé i Oslo sentrum. Birgit Aanderaa (BAa) leser tidvis opp fra egne notater. Heidi Tessand (HT) er vant med medier og virker avslappet i situasjonen, hun serverer vann til alle rundt bordet.
- Mange studerer psykologi i utlandet. Hvordan vil dere forholde dere til det?
HT: - Det er naturlig at Birgit starter å svare på det, siden det handler om hva som er Psykologforeningens politikk.
BAa: - Vær så god, bare begynn du.
HT: - Jeg er ikke overrasket over at Psykologforeningen mener at psykologstudier i Norge er best tilpasset for å jobbe som psykolog i Norge. Norske psykologer er lært opp til å håndtere det norske systemet.
Jeg er opptatt av hvordan vi skal utnytte den kompetansen som kommer fra utenlandsstudentene. Norge har kort akademisk tradisjon, og utenlandsstudentene kan berike den norske diskursen.
- Hvordan vil du møte den utfordringen?
HT: - Ved å diskutere hvordan vi kan dra veksler på deres kompetanse. For eksempel har samfunnspsykologien og den kritiske psykologien større fotfeste i andre land. Myndighetene og utdanningsinstitusjonene i Norge jobber nå med å gjøre utdanningen mer rettet mot helsefremming og forebygging, men de som har studert i utlandet, kan mye om dette allerede.
- Er Psykologforeningen godt nok forberedt på disse utfordringene? HT: - Det er jo dette foreningen jobber med nå. Det er Helsedirektoratet som avgjør hvem som skal få autorisasjoner, ikke Psykologforeningen. Vi må forholde oss til en bred gruppe mennesker som har kompetanse på psykologi.
BAa: - Psykologien i Norge ble ikke etablert som en ren helseprofesjon. Noe av grunnen til at man ble trukket inn i lovverket og dette ble regulert, var at psykologer hadde kunnskap om arbeidsliv og barn, og testing. Så er man blitt mest bekymret for om det begås feil innenfor helse. Derfor fikk man autorisasjon på helsefeltet.
- Hvordan vil dere fylle de ledige kommunepsykologstillingene i små kommuner?
BAa: - Det som er vesentlig, er denne helheten som psykologene i Norge representerer.
- Det kommer nå flere hundre psykologer fra utlandet. Hvor skal de jobbe? Hvem skal kvalitetssikre dem?
BAa: - Derfor er det viktig å forstå det norske systemet. Og den norske rollen for psykologer. Det er mange varianter av utdanninger i utlandet. De kan være kjempegode på forskjellige områder. Når det gjelder autorisasjonen, handler ikke dette om hvorvidt utdanningen er god på den eller den måten. Autorisasjon er knyttet til en kvalitetssikring av hvilke kunnskaper og ferdigheter du har.
Vi må bygge ut lisensperio