At kornarealet synker synes nærmest å være en jernlov i norsk landbruk, og slik har det vært i mange år. Lars Fredrik Stuve, avgående adm.dir. i Norske Felleskjøp, mener den loven bør brytes.
Bondebladet skrev i vinter om hvordan kanaliseringspolitikken har gått i revers i mange år, og Stuve mener årets jordbruksoppgjør er en forspilt sjanse til å snu utviklingen.
- Bondebladet avdekket noe som førte til alvorlig frykt for den utviklingen. Hele representantskapet i Bondelaget var for å satse på korn. Jeg har vært med 21 år på rad, men har aldri opplevd et sånt trøkk. Representanter fra Finnmark, Sogn og Fjordane, og alle andre var for å styrke kornøkonomien. Både i innspill til jordbruksoppgjøret og i uttalelsen fra rep.skapet. Det var frukt og grønt, og korn som skulle satses på. Likevel var det ikke mulig å gi korn noe mer enn snittet, sier Stuve.
Gras og kornGrunnen til at kornarealet går ned har nær sammenheng med økonomien i kornproduksjon i forhold til gras. At vi kaller kornområdene for nettopp det, skyldes ikke bare at det kan dyrkes korn der, men en villet politikk som ble ført fra 70-tallet fram til 1990.
- Det historiske kompromisset er at kornprisen skulle være 1,5 ganger melkeprisen. Da skulle den vært 7,5 kroner per kilo, i stedet er den tre kroner Fra å være likt med melk i 2005 var det 150 000 kroner dårligere per årsverk i 2012. Vi har sluttet å sammenligne oss med melk, det er for langt opp. I stedet sammenligner vi oss med gjennomsnittet i jordbruket, og opp dit er det 125 000 kroner dårligere i korn. Det er 40 øre per kilo korn, sier han.
Stuves egen gård ligger på Ringerike, i sone 3. Her har han sett på nært hold hvordan nabogårdene har kuttet ut korn til fordel for gras.
- Alle gårdene rundt
