Noen dager kommer du løpende inn på avdelingen, noen dager er det litt vanskeligere å gi slipp på mamma/pappa. Andre dager skriker du og vil overhode ikke bli levert i barnehagen.
Dette vet vi som jobber i barnehagen og vi har så lyst til å møte deg der du er, hver eneste dag og kunne være der for akkurat DEG.
10 til som trenger hjelp
Men så er det sånn at du er en av mange barn i gruppa, på morgenen når du blir levert er vi to voksne. Rett før du kommer inn på avdeling var det en som datt ned av krakken og trengte fanget til den ene voksne. Det sitter 10 til som trenger hjelp ved frokosten og «Karsten» står fremdeles og gråter fordi mamma glemte å vinke. Jeg har rett og slett ikke flere armer. Mamma/pappa har ikke mer tid og må bare løsrive seg fra deg. De setter deg på krakken og går.
Du ønsket bare det lille øyeblikket med min oppmerksomhet, som jeg dessverre ikke i dag heller kunne gi deg, fordi noen andre skrek høyere. Men du skal vite, du er ofte i tankene mine. Jeg ønsker at du og de som er som deg (stille, forsiktige og litt skeptisk) skulle få mer av min tid og oppmerksomhet. Men dessverre er det noen som henger i taklampa, som må få min oppmerksomhet nok engang.
To voksne, 20 barn
Klokken er bare åtte, det er 16 barn på plass. Vi er to voksne på jobb, som nå skal ta oss av de som spiser frokost, de som er klare for å leke, de som trenger et fang, de som skal vinke, de som trenger hjelp på do, hun som datt og slo seg, de to som krangler om en
