Norsk Landbruk
09.10.2025
ÅS: Gjennom sortsvalg, gjødslingsstrategi og økonomiske insentiver er det mulig å øke proteininnholdet i bygg, noe som igjen gir plass til mer bygg i norsk kraftfôr, forklarer professor Morten Lillemo.
Hvis vi gjennom sortsvalg og delgjødsling klarer å øke proteininnholdet i bygg, kan en ha en høyere andel bygg i kraftfôrblandingene. Men nå lønner det seg ikke for bonden å optimere byggdyrkinga ut fra protein, det lønner seg bare å gjødsle og velge sort for avling, forklarer Morten Lillemo.
De er nå inne i sitt tredje år med ProteinBarprosjektet som Lillemo leder, og prosjektet kunne knapt vært mer aktualisert enn etter innhøstingen 2025.
Kornmottakene på Østlandet flyter over av så store mengder bygg at kraftfôrindustrien ikke vil ha kapasitet til å ta det unna, og prognosene tilsier at 100 000 tonn bygg må overlagres til neste sesong. Men med bygg som har høyere proteininnhold ville det altså vært mulig å få dytta enda mer bygg inn i kraftfôrblandingene.
- Som et tankeeksperiment i søknaden for ProteinBar beregnet vi at om vi via prispolitikk, sortsvalg og delgjødsling klarte å øke proteininnholdet i bygg to prosent, ville det tilsvare en like stor mengde protein som en sjudobling av arealet vi den gang dyrket proteinvekster på, forklarer Lillemo.
LEITER ETTER PROTEIN-GENETIKKEN
I prosjektet har NMBU sammen med Graminor kartlagt hvor store forskjeller det er i nitrogenopptak, avling og proteininnhold i over 250 forskjellige byggsorter og foredlingslinjer.
Hver sort er dyrket både på Ås og på Bjørke i regi av Graminor, har to gjentak begge steder og er gjødslet på to nitrogen-nivåer, ni og 14 kilo per dekar.
- Gjennom sesongen har vi flydd ukentlig med drone for å hente ut multispekt
Gå til medietDe er nå inne i sitt tredje år med ProteinBarprosjektet som Lillemo leder, og prosjektet kunne knapt vært mer aktualisert enn etter innhøstingen 2025.
Kornmottakene på Østlandet flyter over av så store mengder bygg at kraftfôrindustrien ikke vil ha kapasitet til å ta det unna, og prognosene tilsier at 100 000 tonn bygg må overlagres til neste sesong. Men med bygg som har høyere proteininnhold ville det altså vært mulig å få dytta enda mer bygg inn i kraftfôrblandingene.
- Som et tankeeksperiment i søknaden for ProteinBar beregnet vi at om vi via prispolitikk, sortsvalg og delgjødsling klarte å øke proteininnholdet i bygg to prosent, ville det tilsvare en like stor mengde protein som en sjudobling av arealet vi den gang dyrket proteinvekster på, forklarer Lillemo.
LEITER ETTER PROTEIN-GENETIKKEN
I prosjektet har NMBU sammen med Graminor kartlagt hvor store forskjeller det er i nitrogenopptak, avling og proteininnhold i over 250 forskjellige byggsorter og foredlingslinjer.
Hver sort er dyrket både på Ås og på Bjørke i regi av Graminor, har to gjentak begge steder og er gjødslet på to nitrogen-nivåer, ni og 14 kilo per dekar.
- Gjennom sesongen har vi flydd ukentlig med drone for å hente ut multispekt
