Sollund, kriminolog og professor ved institutt for kriminologi og rettssosiologi ved UiO, mener menneskets bruk av dyr i stor grad tas for gitt og peker på at det er en rekke systemer som opprettholder og tilrettelegger for dagens praksis med misbruk av dyr. Et hovedproblem er at vi har et instrumentelt forhold til dyrs liv. De tillegges ikke egenverdi, men tingliggjøres og vurderes ut fra de ulike formålene de kan ha for oss mennesker.
Har vi rett til å heve oss over dyrene, slik som vi gjør i dag? spør Sollund.
«Dum som en høne»
Blant annet tilrettelegger språket for utnytting av dyr: Vi kjenner alle til uttrykk som «dum som en høne». Men høner er ikke dumme, forklarer Sollund. Ei heller er griser «grisete». Å devaluere og nedvurdere dyr, åpner for at vi kan behandle dem dårlig. Mennesker diskriminerer bestemte dyrearter basert på antagelser om at mennesket er mer verdifullt. Spesiesisme er nettopp artssjåvinisme eller artsdiskriminering. Altså diskriminering og forskjellsbehandling basert på artstilhør