Første steg
29.05.2020
Et godt og likeverdig samarbeid mellom utdanningene og barnehagene betyr mye for studentenes faglige utvikling.
Denne artikkelen handler om betydningen av at utdanningsinstitusjoner og praksisfeltet opplever et likeverdig samarbeid. Et samarbeid der det er gode relasjoner, god struktur og jevnbyrdighet i møter og en avklaring av forventninger om roller og ansvar.
VIKTIG MED GODT SAMARBEID
Ifølge de reviderte retningslinjene for barnehagelærerutdanning (2018) er utdanningsinstitusjon og praksisbarnehage likeverdige læringsarenaer med et felles ansvar for innhold, kvalitet, progresjon og vurdering i praksis. Videre skal partene «etablere et langsiktig og forpliktende samarbeid om praksisstudiet og innholdet i utdanningen» (URL, 2018, s. 10).
Det er utdanningsinstitusjonen som har ansvar for å etablere samarbeidsfora for gjensidig utvikling og evaluering av praksisstudiet (UHR, 2018, s. 10, NOKUT, 2010, s. 9, KD, 2017).
Dette betyr at utdanningsinstitusjonen skal legge til rette for at det settets i gang samarbeid, men begge parter har ansvar for at det oppleves som god kvalitet for studentene. Studentene skal oppleve sammenheng og helhet i utdanningen. Kvaliteten på dette samarbeidet mellom barnehagene og utdanningsstedene vil være en forutsetning for at studentene skal få en helhetlig utdanning.
Barnehagelærerutdanningen forstås som en profesjonsutdanning som bygger på forholdet mellom teori og praksis (Molander og Terum, 2008). De som utdanner barnehagelærere, må forholde seg til forskningsbasert teori og praksisnær forskning i nær tilknytning til profesjonsetisk bevissthet (Lillejord og Børtne, 2017). Begge arenaene må ha kunnskap om hverandres felt. Dette tilsier at praksisfeltet må inneha relevant fagkunnskap, og utdanningsinstitusjonen må anerkjenne den praksis som utføres i praksisfeltet.
HVA SIER PRAKSISFELTET
Utgangspunktet for artikkelen er intervjuer med seks praksislærere for første trinn i kommunale og private barnehager tilknyttet barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen i Telemark (nå Universitetet i Sørøst-Norge). Formålet med undersøkelsen var at praksislærernes stemme skulle høres i profesjonsutdanningen. I intervjuene ga informantene uttrykk for at universitetet var flinke til å invitere inn til samarbeid og inkludere dem, og de opplevde at de ble lytt
Gå til medietVIKTIG MED GODT SAMARBEID
Ifølge de reviderte retningslinjene for barnehagelærerutdanning (2018) er utdanningsinstitusjon og praksisbarnehage likeverdige læringsarenaer med et felles ansvar for innhold, kvalitet, progresjon og vurdering i praksis. Videre skal partene «etablere et langsiktig og forpliktende samarbeid om praksisstudiet og innholdet i utdanningen» (URL, 2018, s. 10).
Det er utdanningsinstitusjonen som har ansvar for å etablere samarbeidsfora for gjensidig utvikling og evaluering av praksisstudiet (UHR, 2018, s. 10, NOKUT, 2010, s. 9, KD, 2017).
Dette betyr at utdanningsinstitusjonen skal legge til rette for at det settets i gang samarbeid, men begge parter har ansvar for at det oppleves som god kvalitet for studentene. Studentene skal oppleve sammenheng og helhet i utdanningen. Kvaliteten på dette samarbeidet mellom barnehagene og utdanningsstedene vil være en forutsetning for at studentene skal få en helhetlig utdanning.
Barnehagelærerutdanningen forstås som en profesjonsutdanning som bygger på forholdet mellom teori og praksis (Molander og Terum, 2008). De som utdanner barnehagelærere, må forholde seg til forskningsbasert teori og praksisnær forskning i nær tilknytning til profesjonsetisk bevissthet (Lillejord og Børtne, 2017). Begge arenaene må ha kunnskap om hverandres felt. Dette tilsier at praksisfeltet må inneha relevant fagkunnskap, og utdanningsinstitusjonen må anerkjenne den praksis som utføres i praksisfeltet.
HVA SIER PRAKSISFELTET
Utgangspunktet for artikkelen er intervjuer med seks praksislærere for første trinn i kommunale og private barnehager tilknyttet barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen i Telemark (nå Universitetet i Sørøst-Norge). Formålet med undersøkelsen var at praksislærernes stemme skulle høres i profesjonsutdanningen. I intervjuene ga informantene uttrykk for at universitetet var flinke til å invitere inn til samarbeid og inkludere dem, og de opplevde at de ble lytt
