Bok og bibliotek
01.12.2016
«Grunnlovens paragraf 100 sier at staten plikter å legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale, og vi kan tenke oss få tiltak som vil oppfylle denne plikten bedre enn åpen tilgang til forskningsresultater», skrev Ui0-professor i religionshistorie, Torkel Brekke i Aftenposten 14. juni i år. Han var leder av et regjeringsoppnevnt utvalg som samme dag leverte sin rapport til
...Kunnskapsdepartementet. Brekke-utvalget foreslår en rekke konkrete tiltak for å fremme åpen tilgang. Rapporten har vært på høring til 1. november. Nå skal departementet jobbe videre med anbefalingene. Åpen tilgang eller Open access er politisk hett. EU har nylig bestemt at det skal være åpen tilgang til offentlig finansiert forskning innen 2020. Norge bør vel ikke være dårligere?
Hva er bakgrunnen for OA-bevegelsen?
Den politiske bevegelsen for åpen tilgang startet på slutten av 1990-tallet som en følge av world wide web. Mens internett ga gratis tilgang til en rekke kilder, ble tilgangen til kvalitetssikret informasjon bare dyrere. Samtidig gjorde teknologien det enkelt å få tilgang også til forskning. Store internasjonale utgivere har gjennom det første ti-året av det nye årtusenet, hatt eventyrlige fortjenester. Bibliotekene har gått på en smell som følge av stadig økte abonnementspriser. De som ikke har tilgang via et fagbibliotek må kjøpe seg tilgang til hver enkelt artikkel. Det kan koste fra 300 kr og oppover for en artikkel. Dette har skapt økte problemer politisk og demokratisk ved at noen får tilgang mens andre stenges ute.
Hva er egentlig åpen tilgang?
I dag opererer man med to former for open access: OA Gull betyr publisering i tidsskrifter som helt og holdent er gratis for brukeren. OA Grønn betyr at artikkelen er publisert i et tidsskrift som ikke er åpen tilgjengelig, men at forfatteren har arkivert artikkelen i et institusjonelt arkiv. De fleste høyere utdanningsinstitusjoner har et slikt arkiv der deres forfattere kan deponere artiklene de har skrevet. Ofte er det en embargo-tid, altså at artikkelen først kan bli åpen tilgjengelig f.eks. 6 måneder eller et år etter at den ble publisert i tidsskriftet.
Hvorfor publiserer ikke alle i OA-tidsskrifter?
For forskerne har det betydning å bli publisert i tidsskrifter som har høy status. I Norge har vi et system der forskerne eller deres institusjoner får betalt for vitenskapelige publikasjoner og der tidsskrifter er rangert. Systemet kalles «en resultatbasert omfordeling» fordi d
Gå til medietHva er bakgrunnen for OA-bevegelsen?
Den politiske bevegelsen for åpen tilgang startet på slutten av 1990-tallet som en følge av world wide web. Mens internett ga gratis tilgang til en rekke kilder, ble tilgangen til kvalitetssikret informasjon bare dyrere. Samtidig gjorde teknologien det enkelt å få tilgang også til forskning. Store internasjonale utgivere har gjennom det første ti-året av det nye årtusenet, hatt eventyrlige fortjenester. Bibliotekene har gått på en smell som følge av stadig økte abonnementspriser. De som ikke har tilgang via et fagbibliotek må kjøpe seg tilgang til hver enkelt artikkel. Det kan koste fra 300 kr og oppover for en artikkel. Dette har skapt økte problemer politisk og demokratisk ved at noen får tilgang mens andre stenges ute.
Hva er egentlig åpen tilgang?
I dag opererer man med to former for open access: OA Gull betyr publisering i tidsskrifter som helt og holdent er gratis for brukeren. OA Grønn betyr at artikkelen er publisert i et tidsskrift som ikke er åpen tilgjengelig, men at forfatteren har arkivert artikkelen i et institusjonelt arkiv. De fleste høyere utdanningsinstitusjoner har et slikt arkiv der deres forfattere kan deponere artiklene de har skrevet. Ofte er det en embargo-tid, altså at artikkelen først kan bli åpen tilgjengelig f.eks. 6 måneder eller et år etter at den ble publisert i tidsskriftet.
Hvorfor publiserer ikke alle i OA-tidsskrifter?
For forskerne har det betydning å bli publisert i tidsskrifter som har høy status. I Norge har vi et system der forskerne eller deres institusjoner får betalt for vitenskapelige publikasjoner og der tidsskrifter er rangert. Systemet kalles «en resultatbasert omfordeling» fordi d
