Journalist Publisert mandag 14. august 2023 - 12:23 Oppdatert mandag 14. august 2023 - 12:46 Del på e-post
Norsk bistand er i kraftig vekst. I 2022 var bistanden på nærmere 50 milliarder kroner. I år vil bistandsforbruket øke ytterligere og trolig ende opp på nærmere 60 milliarder.
Bistanden til Ukraina er den viktigste årsaken til den eksplosive veksten de to siste årene. Men tendensen har vært den samme i mange år. Hovedforklaringen er solid vekst i norsk økonomi og den brede enigheten på Stortinget om at bistanden skal utgjøre minst én prosent av bruttonasjonalinntekt.
0,02 prosent av budsjettet til evaluering
Men samtidig som bistandsbudsjettet har vokst, bevilges det stadig mindre penger til uavhengige evalueringer av norsk bistand. Her er noen tall som illustrerer utviklingen:
I 2012, var bistandsbudsjettet på drøyt 27 milliarder kroner. Norads evalueringsavdeling, som har hovedansvaret for uavhengig evaluering av all norsk bistand, fikk 33,2 millioner kroner til å gjennomføre evalueringer. Lønnsmidler til 11 ansatte kom i tillegg.
Ti år senere hadde bistandsbudsjettet vokst til nesten 50 milliarder kroner. Men budsjettet evalueringsavdelingen i Norad rådde over til evaluering var nesten halvert - til 16,3 millioner kroner. Antallet ansatte var samtidig redusert til åtte.
I år er bistandsbudsjettet på nesten 60 milliarder kroner, mens det er satt av drøyt 12 millioner kroner - tilsvarende 0,02 prosent av budsjettet - til evalueringsavdelingens arbeid. Lønnsmidler til ni ansatte kommer i tillegg.
En hovedoppgave
På Norads hjemmesider står det at evalueringsavdelingen har et «særskilt ansvar for å dokumentere i hvilken grad norsk bistand er effektiv, relevant og oppnår resultater som forutsatt.»
Selv om avdelingen ligger i Norad og også har som oppgave å evaluere Norads arbeid, er uavhengighet i arbeidet vektlagt. Evalueringsavdelingens oppgaver og ansvar er fastsatt av en egen instruks fra Utenriksdepartementet og Klima- og miljødepartementet (KLD). Avdelingen avgjør hva som skal evalueres og - for å sikre uavhengighet - rapporterer sjefen for avdelingen, avdelingsdirektør Helge Østtveiten, direkte til ledelsen i UD og KLD.
I tillegg til det arbeidet Norads evalueringsavdeling gjør, bestiller Norads og UDs avdelinger, samt ambassadene også egne evalueringer - såkalte desentraliserte evalueringer. Men disse evalueringene har ikke de samme kravene til kvalitet og uavhengighet som Norads evalueringsavdeling har.
To evalueringer, i 2017 og 2020, kom med krass kritikk av kvaliteten på det evalueringsarbeidet som avdelingene og ambassadene hadde gjennomført.
- Rundt halvparten av de desentraliserte evalueringene har så store svakheter at det er grunn til å stille spørsmål om disse gir troverdig informasjon om effekter og resultater av norsk bistand, sa fungerende evalueringsdirektør Siv Lillestøl i 2021.
Kritisk
Elling Tjønneland, som er seniorforsker ved Chr. Michelsens institutt (CMI) i Bergen, er meget kritisk det han mener er en systematisk nedprioritering av evalueringsarbeidet.
- Uavhengige evalueringer er en viktig kilde til lærdom og kunnskap om hva som virker og ikke virker innen bistanden. Når det brukes mindre penger på evaluering betyr det at vi vet mindre og mindre om effekten av bistandsmilliardene Norge bruker, sier han.
Når bistandsbudsjettet vokser, mens stadig mindre - både nominelt og som andel av budsjettet - brukes på uavhengige evalueringer, øker risikoen for at norske penger blir brukt på dårlige prosjekter, mener den svært erfarne bistands- og utviklingsforskeren.
- Hvis vi ikke
