Fagpressenytt

Akkurat som enhver tenåring gjør et eller annet slags opprør mot sine foreldre, ligger det i enhver generasjons natur å gjøre opprør mot foreldregenerasjonen. Opprør mot hvordan man kler seg, opprør mot hvordan man oppfører seg, opprør mot hva som er
kult å drive med, opprør mot hva som er greit å drive med, og kanskje aller viktigst opprør mot hva det er greit å si. Å sprenge grenser og å åpne tabubelagte samtaleemner i offentligheten har vært en sentral del av ethvert generasjonsopprør. Vi kan på mange måter si at generasjonsopprørene har vært viktige for ytringsfriheten, fordi de har åpnet for så mange offentlige samtaler man før ikke kunne ha.
Men er det fremdeles den utviklingen vi ser? Jeg er ikke så sikker.
Hvem er vi som er ungdom i dag? Som ungdomsgenerasjon er vi først og fremst preget av å ha vokst opp på eller svært tidlig blitt introdusert til internett. Vi kunne allerede fra veldig ung alder snakke med andre fra hele verden, noe som står i skarp kontrast til generasjonene før oss.
Når det å logge seg på datidens mest populære chatteprogram var like naturlig som å gå og ringe på hos nabobarnet, gjør det grensene for hvem du møter enormt mye videre. Da er det plutselig like naturlig å snakke med noen som bor i Frankrike som på hjemstedet ditt. Eller med en som nettopp har stått opp i USA og en som snart skal køye i Kina.
Det ga oss også muligheten til å snakke med andre som ikke ante hvem vi var. Vi slapp å måtte være den vi alltid var på skolen eller blant venner på fritiden. Vi kunne være den vi ønsket å være akkurat her og nå, hvem enn det måtte være.
Jeg tror nettopp dette har lagt grunnlaget for at vi som i dag er unge har et langt mer liberalt og åpent syn på andre kulturer og måter å leve på enn de få tiår før oss. Internett gjorde det å snakke og samhandle med mennesker som er voldsomt forskjellige fra oss selv helt normalt. Vi ble vant til at de vi snakket med bare var mennesker som alle andre, hvordan de så ut eller snakket - eller hvem de elsket ell