I en undersøkelse gjort av YouGov for dosent Erik Wilberg ved Handelshøyskolen BI, svarte 68 prosent at de har stor eller svært stor tillit til norske nyhetsmediers dekning av koronakrisen.
Tilliten er gjennomgående høy i alle aldersgrupper. På spørsmålet om tilliten er blitt større eller mindre i løpet av det siste året, svarer hver fjerde person mellom 18 og 29 at tilliten har økt.
Sterke tillitstall så vi også i Medieundersøkelsen som Nordiske Mediedager offentliggjorde i desember i fjor. I undersøkelsen utført av Respons Analyse, svarte 85 prosent at de redaktørstyrte medienes dekning av koronakrisen har gjort dem flinkere til å hindre smittespredning. Seks av ti svarte at dekningen hadde gjort dem tryggere.
Vi er stolte av den jobben norske medier har gjort under pandemien. Norske journalister og redaktører har brakt ut livsviktig informasjon til befolkningen, stilt kritiske spørsmål og samtidig tilpasset seg en helt ny virkelighet og i tillegg gjort imponerende innovative grep.
Det har heller ikke vært mange klager til Pressens Faglige Utvalg på koronadekningen, og så langt er det kun en sak som er felt for brudd på god presseskikk.
Men gode tillitstall og mange eksempler på god journalistikk betyr ikke at vi kan lene oss tilbake og si oss tilfreds med situasjonen. Det er viktig å stille kritiske spørsmål til dekningen, slik Anki Gerhardsen gjorde da hun i Aftenposten 3. februar etterlyste mer gravende koronajournalistikk og flere kritiske spørsmål til myndighetene - ikke minst når det gjelder smitteverntiltak som får store konsekvenser for svake grupper i samfunnet.
Gode tillitstall og mange eksempler på god journalistikk betyr ikke at vi kan lene oss tilbake og si oss tilfreds med situasjonen.
Det er også viktig at vi deler gode eksempler på journalistiske grep og redaksjonell utvikling. Det ønsker vi i Norsk Redaktørforening (NR) å bidra til. Vi har lang erfaring med «slik gjør vi det»-sesjoner på konferanser og møter - altså konkrete eksempler på arbeid med konkrete journalistiske grep eller organisatorisk nyskaping i mediehusene.
I vårt forslag til handlingsplan for NR de neste to årene, som nettopp er sendt ut på høring, legger vi opp til enda større grad av beste praksis-deling mellom redaktørene. Norske journalister og redaktører er flinke til å dele, men vi kan bli enda mer åpne og fremoverlente på tvers av konserngrenser, fagområder, sjangre og plattformer.
De seinere årene har mange redaksjoner blitt flinkere til å åpne opp om redaksjonelle prioriteringer og ikke minst om presseetiske vurderinger og valg.
Åpenhet og tillit går hånd og i hånd. De seinere årene har mange redaksjoner blitt flinkere til å åpne opp om redaksjonelle prioriteringer og ikke minst om presseetiske vurderinger og valg. Kommentarer og lederartikler som deler og forklarer har blitt vanligere. Åpen loggføring av feil og tydeligere beklagelser bidrar også i riktig retning. Diskusjonen om håndteringen av kilder med manglende medieerfaring i kjølvannet av VGs Bar Vulkan-sak har ikke bare vært lærerik for VGs redaksjon, men for en hel bransje.
Fra nyttår ble kildereglene i Vær varsom-plakaten endret, og nå opplever vi et stort behov for å tilegne seg mer kunnskap om hva endringene betyr for den enkelte journalist og redaktør.
Men vi kan ikke stoppe der. Vi må fortsette arbeidet for større åpenhet. I vårt forslag til handlingsplan legger vi opp til deling også av eksempler på åpenhet om journalistiske metoder og valg. Vi ønsker oss flere eksempler på dialog med mediebrukerne, åpne redaksjonsmøter og deling av de presseetiske diskusjonene.
Vi er en bransje som er helt avhengig av åpenhet og innsyn i de andre samfunnsinstitusjonene. Det kler oss derfor ekstra godt å strekke oss mot størst mulig grad av transparens om journalistiske metoder og valg. Det er dessuten en forutsetning for å bevare og styrke den tilliten som er vår viktigste kapital.
Hanna Relling Berg, styreleder og Eirik Hoff Lysholm, nestleder, på vegne av styret i Norsk Redaktørforening
Image-text:
«De seinere årene har mange redaksjoner blitt flinkere til å åpne opp om redaksjonelle prioriteringer og ikke minst om presseetiske vurderinger og valg», skriver Hanna Relling Berg og Eirik Hoff Lysholm.
Foto: Norsk Redaktørforening
