Han påpeker viktigheten av at mottakerne i partnerlandene får det avgjørende ordet om hva slags bistand de vil ha, fordi de tross alt vet best.
Vi som jobber i frivillige organisasjoner har et oppdrag som ofte retter seg mot enkelte grupper i samfunnet, gjerne de som tradisjonelt har vært aller mest marginalisert og ekskludert.
Men det betyr ikke at vi er mer lydhøre til de vi forsøker å bistå.
Gjennom flere tiår har vi velmenende hjulpet på den måten vi har erfart at fungerer, uten at vi har tatt inn over oss at de samme løsningene ikke nødvendigvis fungerer i helt ulike kontekster. Her må alle, også vi i frivillige organisasjoner, begynne med oss selv. Vi må tørre å si høyt at noe av det vi har drevet med over flere år faktisk ikke har vært den beste formen for bistand.
Ikke løst strukturelle utfordringer
Så i stedet for å ramse opp diverse tiltak vi har erfart at fungerer, vil vi heller slå et slag for hvor viktig det er å anerkjenne at deler av vår bistandsmodel
