I sitt debattinnlegg om interseksjonalitet sier Helene Aarseth: «Hvordan opplever ulike mennesker sin livssituasjon, og hva i vår måte å organisere samfunnet på bidrar til at folk opplever det slik? En slik tilnærming åpner også for at disse samfunnsmessige forholdene faktisk kan gjøres noe med. Dette er et annet prosjekt enn å utvikle stadig nye og mer korrekte måter å snakke om verden på.»
Er det ikke nettopp ved å analysere minoriteters erfaringer at vi får innsikt i majoritetens kulturelle og strukturelle undertrykking og skjevfordelinger i samfunnet?
Mon det? Jeg mener at for å kunne undersøke «ulike menneskers livssituasjon» er vi nettopp nødt til å benevne det ulike: Hva er karakteristisk for deres livssituasjon? Hva består ulikheten i, og i forhold til hva eller hvem? Da må vi forholde oss til etnisitet, klasse, kjønn, alder, og flere andre egenskaper ved personers og gruppers status. Vel å merke i den sammenhengen de lever
