AddToAny

- Vi har makten til å ramme andre arter og natursteder. Derfor trenger vi tenkning som gjør oss i stand til å ta ansvar

Filosof, lærer og livsveileder i Human-Etisk Forbund, Ingun Steen Andersen, likte filosof Sigurd Hvervens bok «Naturfilosofi» så godt at hun inviterte han til en dialog om menneskets forhold til naturen og hvordan vårt syn på den har påvirket og
påvirker hvordan vi tar vare på den.

Ingun Steen Andersen: Du skriver i din bok Naturfilosofi om hvordan det antroposentriske synet på natur og menneske har preget vestlig kultur i lang tid. Fortell hva du mener med det.

Sigurd Hverven: Begrepet viser jo til det greske ordet for menneske, og betyr kort fortalt menneskesentrisme. Det betegner forestillingen om menneskets moralske overlegenhet vis-à-vis all annen natur: Bare mennesker har verdi i seg selv, mens alle andre arter, dyr, steder i naturen, ikke har annen verdi enn bruksverdien det har for oss mennesker.

Ut fra en antroposentrisk tenking tenkning er det som er betydningsfullt i naturen, enten det mennesker tenker de kan ha sikker kunnskap om, eller det som ligner på mennesket.

Ingun Steen Andersen: Da er mennesket alle tings målestokk, det som teller og som har verdi, mens andre livsformer underordnes mennesket? På hvilken måte har dette preget vestlig tenkemåte?

Sigurd Hverven: Selv om det finnes unntak, vil jeg si at antroposentrisme har vært den dominerende forståelsen av natur i moderne tid - fra 16-1700-tallet og fram til vår tid. Men vel så viktig er det at det har vært dominerende som praksis. I økonomiske, politiske og kollektive avgjørelser, i institusjoner og i hvordan lovverk er utformet, har mennesker nesten alene blitt vurdert som det som har verdi, som det som er et «formål i seg selv», som filosofen Immanuel Kant formulerte det.

Ingun Steen Andersen: Nytteaspektet gjennomsyrer jo nesten all vår omgang med natur og dyr. Vi ser på alt som ressurser for oss. Samtidig har denne måten å se naturen og virkeligheten på skapt utvikling og velstand for oss. I din bok skriver du at «virkelighetssynet virker». Men ser vi kanskje i dag at det ikke virker lenger, ikke en gang til vårt formål? Nå handler det kanskje om å utvide blikket - og innse at menneskets beste ikke er det eneste viktige?

Sigurd Hverven: Ja, det er ikke om å gjøre å si at mennesket ikke er viktig, men at det finnes flere verdifulle ting på jorda. Som andre arter, som har unike egenskaper som mennesket ikke har frembrakt.

Ingun Steen Andersen: I filosofien snakker man om at mennesket «har omsorg for sin egen eksistens». Kan man snakke om at også andre livsformer har en slags «omsorg» for sin eksistens, eller at de har et slags formål?

Sigurd Hverven: Filosofen Hans Jonas utvider dette omsorgsbegrepet - altså det å bry seg om sin egen eksistens og omgivelsenes betydning for opprettholdelse av eksistensen - til å gjelde alle organismer. Alle organismer bryr seg gjennom hvordan de agerer i verden, sier Jonas. Organismer av alle slag virker i verden som om deres liv er et

Les mer

Flere saker fra Fri tanke

- Uansett om ein meiner at kapitalismen kan reformerast eller må bytast ut, er det viktig å løfte fram andre moglege måtar å gjere ting på, seier økologisk økonom Tone Smith.
Fri tanke 11.02.2022
Ville vi alle vært vegetarianere hvis slakteriene hadde glassvegger?
Fri tanke 25.01.2022
Med nytt flertall og ny regjering på stortinget håper vi at spørsmålet om KRLE-faget blir tatt opp igjen. Derfor ville vi bruke høsten på å skape oppmerksomhet og diskusjon rundt faget.
Fri tanke 25.01.2022
Noen vil snakke med filosof, men i nord ønsker de seg også samtalepartnere med samisk eller læstadiansk bakgrunn.
Fri tanke 25.01.2022
Landsmøtet vedtok også nytt prinsipprogram (for perioden 2021-25) og nytt arbeidsprogram (for perioden 2021-23.
Fri tanke 25.01.2022

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt