I Ukraina (tekst) Nora Savosnick I Ukraina (foto) Publisert torsdag 22. juni 2023 - 09:13 Del på e-post
- Så langt er vi svært fornøyd med samarbeidet med Norge og Caritas Norge. Jeg håper at Norge blir en fast, konsistent partner som har vilje til å gå sammen med oss. Det handler om å være en ledsager, en følgesvenn som har tålmodighet til å gå sammen med oss hele den lange veien, sier Caritas Ukraina-direktør Tetiana Stawnychy.
Vi møter henne på den katolske hjelpeorganisasjonens hovedkontor i Kyiv. Derifra styrer den 56-årige økonomen og teologen en organisasjon bestående av en myriade av lokalforeninger over hele landet. Alle samarbeider tett med frivillige i lokale menigheter og med offentlige organer.
- Vi ser ikke slutten på denne krigen ennå, og jeg vil anslå at hjelpebehovet kommer til å være der i minst 10-15 år etter at krigen er over. I tillegg til at ødelagt infrastruktur må gjenoppbygges handler det også om menneskene, gjenoppbyggingen av normale liv, en normal hverdag. Vi må bistå med intern helbredelse og gjenoppbygging av menneskene etter traumene de har opplevd. Dette er svært viktig, sier hun.
Jeg vil anslå at hjelpebehovet kommer til å være der i minst 10-15 år etter at krigen er over.
Tetiana Stawnychy, direktør i Caritas Ukraina
Programmer for psyko-sosial støtte er allerede en integrert del av organisasjonens ulike hjelpeprogrammer, et humanitært arbeid Norge støttet med solide 93 millioner kroner i 2022.
Gresk-katolske Caritas Ukraina og Caritas-Spes, utgått fra den romersk-katolske delen av den katolske kirken, er til stede på bakken over hele landet.
Sterkt knyttet til hjemstedet
- Behovene på landsbygda i de østlige regionene, i nærområdene til frontlinjen, er åpenbart de største. For det er i de regionene at folk kan ha en svært begrenset kontakt med samfunnet for øvrig. Det er de som er igjen av sivilbefolkningen som er de mest sårbare og utsatte. Av ulike grunner er de ikke stand til å reise eller de har en sterk motvilje mot å gjøre det fordi de er så bundet til hjemstedet. Det gjelder blant anney en del eldre. I slike områder er matvarehjelp fortsatt høyst aktuelt, sier Stawnychy.
Hun mener denne sterke tilknytningen til hjemmet og hjemstedet kan ses på som et ukrainsk særtrekk.
- Våre ansatte opplever det også i en del sammenhenger der vi tilbyr former for psyko-sosial støtte blant folk som er fordrevet fra sine hjem. For eksempel når vi arrangerer såkalte «barnevennlige rom», da oppstår det en form for gruppedynamikk der bekymringer og følelser kommer til overflaten, sier Caritas-sjefen.
Hennes ansatte forteller at alle brukerne snakker om hvor høyt de elsker hjemmet sitt og om hvordan l
